| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Lise Grøva disputerte 26. august 2011
Ane Gro Siri SkjelfjordSjodogg hos sau - produksjonstap og forebyggende tiltak
Sammendrag fra avhandlingen - PhD thesis 2011:32
En betydelig utfordring i saueholdet i løpet av beitesesongen langs sør-vest kysten i Norge er sjodogg forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum som overføres med flåtten Ixodes ricinus. Bakgrunnen for denne studien er basert på vår begrensete kunnskap om effekten av A. phagocytophilum infeksjon på indirekte tap dvs. på redusert tilvekst og høstvekt hos lam. Det er mangel på effektive og bærekraftige forebyggende tiltak mot flått og sjodogg, noe som tilsier at det er behov for ny kunnskap. Kunnskap om effekten av alder på lam ved naturlig A. phagocytophilum infeksjon på beite og genetisk variasjon i robusthet mot infeksjon av A. phagocytophilum er aktuelle forebyggende tiltak som er undersøkt i denne studien.
En studie (PAPER I) ble gjennomført i 2007 og 2008 for å undersøke forekomsten av A. phagocytophilum infeksjon og effekt på høstvekt hos lam. Studien inkluderte 1208 lam fra gårder i Sunndal, Todal og Ålvundeid værering i Møre og Romsdal, hvor flått er observert. Det ble tatt blodprøve av lam og serum ble analysert ved en indirekte fluorescerende antistoff analyse (IFA) for å bestemme antistoff status (positiv eller negativ) til A. phagocytophilum infeksjon. Effekten av A. phagocytophilum infeksjon på høstvekt og tilvekst ble analysert ved hjelp av MIXED prosedyren i SAS. Prevalensen av infeksjon med A. phagocytophilum var 55%. En reduksjon i høstvekt på 3% (1,34 kg, p<0,01) ble estimert hos lammene som var seropositive til en A. phagocytophilum infeksjon sammenlignet med seronegative lam ved en gjennomsnittlig alder på 137 dager. Resultatene indikerer at A. phagocytophilum infeksjon har en negativ, men lav effekt på gjennomsnittlig tilvekst. Studien støtter også tidligere funn om at A. phagocytophilum infeksjon er utbredt i områder der flått er utbredt, selv i flokker som behandler lammene forebyggende mot flått.
Et feltforsøk (PAPER II) ble gjennomført i 2008 og 2009 på to sauegårder i flåttinfiserte områder hvor A. phagocytophilum var påvist tidligere, for å undersøke om det er en effekt av alder på lam ved A. phagocytophilum infeksjon. Tre forsøksgrupper per gård og år, inkluderte total 336 lam, og ble etablert som følger: 3E; lam ≥ tre uker gammel ved beiteslipp og født tidlig om våren; 1L, lam ≤ én uke gammel ved beiteslipp og født seint om våren, 3L; lam ≥ tre uker gammel ved beiteslipp og født seint om våren. Registrering av vekt, antall flått, temperatur, andre kliniske tegn på sykdom og død, sammen med serologi og blodutstryk ble brukt til å analysere effekten av alder av lam ved en naturlig A. phagocytophilum infeksjon. Gompertz vekstkurve parametere ble estimert for alle lam, og disse estimatene i tillegg til tilvekst og høstvekt ble videre analysert ved hjelp av MIXED prosedyren i SAS. Forekomsten av feber, flåttbitt, klinisk sykdom og død ble analysert statistisk ved hjelp av PROC LOGISTIC prosedyren i SAS. Det var forekomst av flått-bitt, klinisk sykdom (inkludert feber) og dødelighet i alle forsøksgruppper, noe som indikerer at det var ingen effekt av alder på lam ved en naturlig A. phagocytophilum infeksjon. Imidlertid hadde lam smittet med A. phagocytophilum i 1L gruppen høyere (P<0,05) estimert maksimal tilvekst (358g/dag) enn lam i 3E (334g/dag) og 3L (310/dag) grupper. Beiteslipp av lam ≤en uke gamle på flåttinfisert beite, kan derfor anbefales for å redusere vekttap på grunn av infeksjon med A. phagocytophilum. Man må imidlertid være oppmerksom på år og sesong variasjon i flåttaktivitet i forhold til lamming, varianter av A. phagocytophilum involvert, og tidspunkt for beiteslipp da dette sannsynligvis vil påvirke effekten av beiteslipp av lam som er ≤en uke gamle.
En infeksjonsstudie (PAPER III) ble gjennomført i 2008 og 2009. Fem måneder gamle lam av to norske saueraser, Norsk kvit sau (NKS) og Gammelnorsk sau, ble smitta med en 16S rRNA genetisk variant av A. phagocytophilum (tilsvarende GenBank nummer M73220). Forsøket ble gjentatt i to påfølgende år, 2008 og 2009, med totalt 32 lam av hver rase. Ti lam av hver rase ble inokulert intravenøst hvert år med 0,4 ml A. phagocytophilum-infisert blod som inneholder omtrent 0.5x106 smittet nøytrofiler / ml. Seks lam av hver rase var kontrollam som ikke ble smitta. Klinisk, hematologisk og serologisk respons til A. phagocytophilum -infeksjon ble sammenlignet i de to sauerasene. Studien indikerer en forskjell i feber-respons og infeksjonsrate mellom de to rasene etter eksperimentell infeksjon med A. phagocytophilum. Den kliniske responsen synes å være mindre i lam av rasen Gammelnorsk sau i forhold til NKS lam, men videre studier er nødvendig for å konkludere om Gammelnorsk sau er mer beskyttet mot flåttbårne infeksjoner enn andre norske raser.
Estimering av arvegrad for overlevelse av lam på flått-eksponerte beiter (PAPER IV) ble utført med data fra Sauekontkrollen. Data fra lam av rasen NKS fra flokker som deltar i væreringer, registrert med tilfelle av sjodogg eller bruk av forebyggende behandling mot ektoparasitter i perioden 2000-2008 er inkludert, totalt 126 732 lam. Analyse av data ble utført med en lineær modell i programvaren DMU. Den estimerte arvegraden for direkte effekt av overlevelse hos lam var 0,22. Den estimerte morvariansen i andel av fenotypisk varians av overlevelse hos lam var nær null. Arvegraden på 0,22 på overlevelse av lam indikerer potensiale for å forbedre overlevelse av lam på flått-infisert beite. Denne arvegraden kan imidlertid ikke knyttes direkte til robusthet til A. phagocytophilum infeksjon da lam i denne studien ikke er bekreftet smittet med A. phagocytophilum.
Våre funn viser at smitte med A. phagocytophilum fører til en signifikant, men relativt lav reduksjon i høstvekt hos lam. Bakterien A. phagocytophilum ser ut til å være utbredt i områder med flått, men dens sykdomsfremkallende effekt kan variere. Det foreslåtte forebyggende tiltaket med beiteslipp av lam ≤en uke gamle på flåttinfiserte beiter indikerer at dette kan redusere indirekte tap til sjodogg. År- og sesongvariasjon i flått-aktivitet vil imidlertid påvirke effekten av dette forebyggende tiltaket. Indikasjoner på rase-forskjeller samt en estimert arvegrad på 0,22 for overlevelse av lam på flått-infiserte beiter tyder på at det er potensiale for å forbedre produksjon på flått-infiserte beiter gjennom avl. Det anbefales at videre studier bør gjøres for å identifisere genetisk robuste dyr.
Oppdatert: 07.09.11
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap