| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Måltidsfôring og norsk korn i fôr til fjørfe
Ane Gro Siri SkjelfjordMastergradsarbeid høst/vår 2011-2012
Bakgrunn
Måltidsfôring av slaktekylling brer om seg i norsk fjørfenæring, noe som ikke minst skyldes rapporter om forbedret fôrutnyttelse ved denne fôringsmåten. Den forbedrede fôrutnyttelsen har blitt dokumentert i en rekke arbeider, inkludert flere arbeider gjennomført ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Ett av disse arbeidene er publisert i Poultry Science (Svihus m. fl., 2010), og flere er under utarbeidelse, blant annet to Masteroppgaver som vil bli innlevert innen utgangen av sommeren. I Masterarbeidet til Victoria Bøhn Lund ble det i tillegg vist at slaktekyllinger hviler over 70% av tiden og kun bruker en liten del av sin atferd på spising.
Det er vist at slaktekyllinger på måltidsfôring kompenserer for tiden uten tilgang på fôr ved å spise større mengder fôr den tiden fôret er tilgjengelig, for dermed å lagre fôret i kroa. Undersøkelser tyder på at slaktekyllinger med fri tilgang på fôr i liten grad bruker kroa som et midlertidig fôrlager. Fôr som lagres i kro vil innen en halv time bli fuktet opp til en vannprosent på over 40. Det har derfor blitt spekulert i om denne økte oppholdstiden i kroa kan ha hatt betydning for den forbedrede fôrutnyttelsen som har blitt observert ved måltidsfôring. Oppfuktingen kan gjøre det lettere for kråsen å male partiklene, og den kan føre til at fordøyelsen skjer raskere. Siden alt fjørfefôr i dag inneholder enzymer, er det også svært tenkelig at oppholdstid i kroa vil kunne øke effekten av disse enzymene.
Norsk kornproduksjon kjennetegnes av at en stor andel av kornet er fiberrikt korn med høy viskositet. Av denne grunn settes det begrensninger på bruk av norsk korn i fjørfefôret, og de mest fiberrike kornslagene bygg og havre brukes i begrensede mengder. I tillegg tilsettes fôret fiberspaltende enzymer.
I forbindelse med Masterarbeid ved UMB ønsker blir det høsten 2011 gjennomført forsøk der slaktekyllingrasjoner bestående av bygg, havre og hvete testes med og uten tilsetning av fiberspaltende enzym i et fôringsopplegg med måltidsfôring (fri tilgang til fôr hver 4. time) og appetittfôring. I tillegg til registrering av tilvekst og fôrutnyttelse, vil fordøyelighet av stivelse og fett og omsettelig energiinnhold bli målt.
Oppdatert: 28.12.11
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap