| Navigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Maren Moe disputerte 21. november 2008
Ane Gro Siri SkjelfjordKartlegging av genetiske faktorer som påvirker rånesmak
Produksjon av ukastrert hanngris er gunstig for kjøttproduksjonen fordi hanngris har bedre fôrutnyttelse og slaktekvalitet sammenlignet med kastrater. Ukastrert hanngris gir derimot en uønsket lukt og smak på kjøttet, kalt rånesmak, noe som gjør dem uønsket for kjøttproduksjon. På grunn av dette er det i de aller fleste land vanlig praksis å kastrere alle hanngriser til kjøttproduksjon, noe som ikke er heldig verken økonomisk eller dyrevernsmessig. I Norge vil kastrering sannsynligvis bli forbudt i nær framtid og det er derfor nødvendig med alternative metoder for å redusere rånesmak. Rånesmak er primært forårsaket av høye nivåer av androstenon og/eller skatol i fett. Androstenon er et feromon som produseres i testikkel og degraderes i lever, og nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Genetikk og avl har blitt foreslått som den mest realistiske metoden for å redusere rånesmak. Ufordelaktige sammenhenger mellom rånesmakskomponenter og reproduksjonsegenskaper kan imidlertid påvirke fruktbarheten til grisene. Før man starter seleksjon er det derfor viktig å forstå den komplekse genetikken som kontrollerer rånesmak.
I denne avhandlingen presenteres genekspresjonsprofiler i testikkel og lever fra råner med ekstremt høyt og lavt nivå av androstenon. Sammenligninger mellom mutasjoner i arvestoffet (SNPer) fra kandidatgener og nivå av rånesmakskomponenter og reproduksjonsegenskaper blir også undersøkt. Dessuten studeres uttrykket av noen valgte proteiner i råner med ekstreme androstenonnivåer i fett og effekten av hormoner på ekspresjon av et protein som er involvert i nedbrytning av androstenon. I genekspresjonsstudiene og assosiasjonsstudiet brukes renrasede råner fra Norsk Landsvin og Duroc, og det ble funnet klare raseforskjeller for flere av de genene som ser ut til å ha effekt på androstenonnivået. Genekspresjonsprofilene viste at gener som er involvert i syntese av hormoner, binding av jernatomer, og elektrontransport er spesielt viktige for produksjon av androstenon. Gener fra cytochrome P450-familien og hydroxy steroid dehydrogenaser var oppregulert. Det samme gjaldt gener som koder for konjugeringsenzymer som sulfotransferaser og glutathione S-transferaser. I lever var gener relatert til fase I- og fase II-nedbrytning forskjellig uttrykt med hensyn på androstenonnivå. Gener for fase I tilhører cytochrome P450-farnilien og flavin-containing monooxygenaser, mens gener for fase II tilhører konjugeringsenzymer som UDP-glucuronosyltransferaser, sulfotransferaser, N-acetyltransferaser og glutathione S-transferaser. I tillegg var flere gener som koder for 17β-hydroxysteroid dehydrogenaser og plasmaproteiner forskjellig uttrykt og disse regulerer tilgjengeligheten av aktive hormoner. Et stort antall gener som koder for transkripsjonsfaktorer var forskjellig uttrykt både i testikkel og lever. SNPer ble identifisert i kandidatgener og genotypet i over 2800 råner. SNPene ble analysert i forhold til nivå av androstenon, skatol og indol i tillegg til testosteron, 17β-østradiol, østronsulfat og lengden på bulbo urethralis-kjertelen. SNPer i 6 gener hadde sammenheng med nivå av rånesmakskomponenter uten å ha signifikant innvirkning på nivå av de andre hormonene. Proteinekspresjon viste at 3β-hydroxysteroid dehydrogenase, et enzym som er involvert i fase I-nedbrytning av androstenon, var nedregulert hos råner med høyt androstenonnivå i Norsk Landsvin. Sulfotransferase 2B1 er involvert i fase II-nedbrytning av androstenon og var nedregulert hos råner med høyt androstenonnivå i Duroc. Hormoner regulerte proteinuttrykket av sulfotransferase 2B1 i hepatocytt-celler fra Large White x Landsvin x Duroc krysningsdyr. Testosteron induserte proteinekspresjon mens østronsulfat hemmet proteinekspresjonen.
Nøkkelord til artikkelsøk: androstenone, breed, cytochrome P450-c17, 3β-hydroxysteroid dehydrogenase, pig, sulfotransferase 2B1, primary cultured hepatocytes, sex steroids, boar taint
Adresse pr. november 2008: Norsvin, c/o UMB, IHA, Postboks 5003, 1432 Ås
Oppdatert: 07.01.09
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap