Frie fettsyrer og smaksfeil i geitemelk - effekt av energibalanse og ulike fôringsregimer / Free fatty acids and off-flavours in goat milk - effect of energy balance and different feeding regimes
Formålet med dette doktorgradsarbeidet har vært å studere effekt av fôringsregimer og fôrkvalitet på forekomsten av harsk og besk smak i geitemelk. Spesielt var det interessant å undersøke om melkekvaliteten er påvirket av mengde kraftfôr og kraftfôrets sammensetning, samt effekten av beiteopptak og valg av beiteplanter i fjellbeiteperioden. For å evaluere virkningen av disse faktorene, ble det gjennomført fire produksjonsforsøk.
Det første studiet baserte seg på en teori om at energibalansen har betydning for forekomsten av smaksfeil (Artikkel I). Geitenes energistatus gjennom laktasjonen ble kartlagt ved å måle endringer i kroppssammensetning ved hjelp av datatomograf og blodparametre. Studiet viste at mengde kroppsfett ble redusert med gjennomsnittlig 3,5 kg fra dag 11 til dag 125 i laktasjonen, samt at blodets innhold av ikke-esterifiserte fettsyrer (NEFA) og acetoacetate økte. Likeledes økte konsentrasjonene av frie fettsyrer (FFA) og den relative andelen av C18 fettsyrer i melken. Geitene startet å produsere melk med dårlig kvalitet (FFA>2,0 mmol/I) rundt dag 74 i laktasjonen, da ca. 40 % av kroppsfettet var mobilisert. Etter tre uker på høstbeite i lavlandet, avleiret geitene kroppsfett, og konsentrasjonen av FFA ble redusert.
Effekten av kraftfôrnivå og grovfôrtilgang ble undersøkt i et 2x2 faktorielt forsøk (Artikkel II). Effekten av grovfôrtilgang ble testet ved å sammenligne kontinuerlig beiting med avgrensede innefôringsperioder med henholdsvis restriktiv fôring og appetittfôring med høy. Forsøket viste at økt kraftfôrnivå bidro til å redusere forekomsten av harsk/besk smak i melka, men at tilgang på grovfôr av god kvalitet var av større betydning.
I det tredje studiet ble virkningen av to ulike kraftfôrblandinger, tilsatt langkjeda metta fettsyrer (hovedsakelig C16:0/C18:0) og langkjeda umetta fettsyrer (hovedsakelig C18:1/C18:2), undersøkt i beitetida og i innefôringsperioden (Artikkel III). Tilsetning av langkjeda metta fettsyrer i kraftfôret reduserte andelen geitefettsyrer (C6:0 – C10:0) og økte andelen C16 og C18 fettsyrer samtidig som forekomsten av harsk/besk smak ble redusert.
Sammenhengen mellom opptak av beitegrøde, beiteadferd, tilskuddsfôring med høy og forekomsten av smaksfeil ble studert gjennom en fjellbeiteperiode (Artikkel IV). Da beiteplantenes næringsverdi ble redusert mot slutten av fjellbeiteperioden, forsøkte geitene å optimalisere rasjonens næringsverdi ved å velge planter med det høyeste næringsinnholdet og ved å øke tørrstoffopptaket. Geitene gikk lenger, lufttemperaturen sank og beitekvaliteten ble redusert mot slutten av perioden. Disse faktorene kan ha forårsaket en økt ubalanse mellom energibehov og energitilgang i slutten av fjellbeiteperioden, og tilskuddsfôring med høy ga en lavere forekomst av FFA i melka.
Hovedkonklusjonen fra dette studiet er at geiter med betydelig energimobilisering i tidlig laktasjon, har lett for å produsere melk med høyt nivå av FFA og økt forekomst av harsk og besk smak i midtlaktasjon. Økt kraftfôrnivå og tilskuddsfôring med høy eller surfôr av god kvalitet, viI redusere frekvensen av smaksfeil når beiteaktiviteten ikke er optimal eller når beitets næringsverdi er redusert. Tilførsel av fett til juret synes å være av stor betydning for å sikre en stabil og god melkekvalitet, og tilskudd av fett i fôret, og spesielt tilskudd av langkjeda, metta fett, synes å redusere andelen kortkjeda fettsyrer og frekvensen av harsk og besk smak i melka.
