Ved å gi kuer riktig fôr har forskerne ved UMB klart å redusere de mest uheldige fettsyrene i melken. En melkerevolusjon, sier professor og forsker Odd Magne Harstad ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.
Sunnere melk
Foto: Alessandro Paiva SXC
Ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har forskerne kommet fram til en sammensetning av dietten til kua som gir et sunnere melkefett. Og resultatene er blitt så bra at nye produkter vil finne veien til butikkhyllene.
Lager ost På Jæren fôrer 43 melkebønder kyrne sine med dette fôret, og Tine bruker nå denne melka til å produsere en spesiell hvitost. Denne hvitosten blir lansert i disse dager. Dette er første gangen i Norge at det blir laget et produkt for salg fra ”skreddersydd” melkeråstoff, og det er bare noen få lignende produkter i hele verden. Forskerne ved IHA står bak en ”melkerevolusjon”.
Fett er ikke ett fett I melkefettet er det fettsyrer som blir sett på som usunne mens andre har positiv virkning på vår helse. Palmitinsyre som er metta (C16:0) blir regnet å være en av de mest uheldige fettsyrene i melkefett, mens oljesyre som er umetta (C18:1) blir tillagt positive egenskaper. Det er derfor ønskelig å redusere innholdet av palmitinsyre i melka og øke innholdet av oljesyre.
Kort fortalt Kua får i seg mye umettet fett gjennom det fôret hun eter. Likevel er det forholdsvis lite av umetta fettsyrer i melka. Dette skyldes at mikrobene i vomma til kua omdanner mesteparten av de umetta fettsyrene i fôret til metta fettsyrer. Hovedtyngden av de fettsyrene som tas opp fra tarmen og fraktes til juret er derfor metta, og det er dette som forklarer hvorfor mjølka har så høgt innhold av de metta fettsyrene.
Hvor mye umetta fettsyrer som blir transportert til juret og innkorporert i melkefettet beror på mange forhold, bla. egenskaper ved fôret. Det er denne variasjonen i egenskaper mellom typer för vi har utnyttet til å oppnå et sunnere melkefett. Grovfôret har i hovedsak bestått av raigrasbeite og raigrassurfôr. For å oppnå den ønskelige effekten på sammensetningen av melkefettet, har grovfôret blitt supplert med ett spesialkomponert kraftfôr.
Omfattende forskning Det er gjennomført omfattende forsøk for å komme fram til et kraftfôr som gir den ønskelige virkningen på sammensetningen av melkefettet. Forsøkene er gjennomført ved IHA, og kraftfôret har blitt testet i omfattende utprøvinger i praksis på Jæren. I 2009 deltok 43 melkeprodusenter som på årsbasis produserer vel 10 mill liter melk.
Fistelku fra stoffskiftefjøset på sommerbeite
Foto: Janne Brodin
Dette har vi oppnådd.. Sammenlignet med ”vanlig” melk har fettet i forsøksmelka betydelig gunstigere sammensetning av fettet. Utslaget på innholdet av palmitinsyre som vi ønsket å redusere, var stor og relativt stabil i intervallet 13-18 %. De aller fleste forsøkene viste et utslag på 16-18 %. Som ønskelig, økte innholdet av oljesyre i melkefettet, men utslagene varierte noe mer enn for palmitinsyre og var i intervallet 8-22 %
Samarbeidsforskning på sitt beste ”En svale gir ingen sommer” heter det. Dette gjelder til fulle ved utvikling av nye produkter. Skal en lykkes, krever det samarbeid fra ”jord til bord”. Forskningen som ligger bak den nye sunnere osten fra Tine som blir lansert i disse dager, er et resultat av et samarbeid mellom UMB (IHA og Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap), Tine, Felleskjøpet Fôrutvikling, Felleskjøpet Rogaland Agder og Bioforsk Vest Særheim. Norges forskningsråd har støttet prosjektet økonomisk.
