Det totale potensialet for opptak av grovfôr hos drøvtyggere blir sjelden utnytta i norske husdyrproduksjoner. I dette prosjektet ønsker en å undersøke om det vil være lønnsomt å ta en større del av det i bruk ved å øke kvaliteten på grovfôret gjennom høsting av gras og kløver på svært tidlige utviklingstrinn. I produksjonsforsøk med mjølkeku, geit, okser, sau og lam måler en fôropptakskapasitet, ytelse, dyrehelse og kjøtt- og mjølkekvalitet under ulike fôringsregimer. Alle regimer er kombinasjoner av fra svært tidlig til tidlig høsta surfôr og forskjellige kraftfôrmengder og -typer. Utfordringer forbundet med konservering og bruk av fiberfattig og proteinrikt grovfôr vil bli undersøkt. I prosjektet er det også lagt opp til fastliggende dyrkings- og høstetidsforsøk i ulike typer kløverholdig eng i flere landsdeler over år. Disse vil både være basis for å utvikle en nettbasert avlings- og fôrkvalitetsprognose og vurderinger av hvordan engas varighet og avlingspotensiale påvirkes av intensiteten i engdrifta over tid. Resultatene fra plante- og dyreeksperimentene vil bli brukt som inngangsdata i gardsmodeller hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger innen fôrdyrking og fôring. Hvordan ulike politisk bestemte rammevilkår (priser, tilskott, kvoter) og enkeltbruks ressurssituasjon (arealtilgang, maskiner, arbeidskraft) og naturgrunnlag påvirker hva som er optimalt, er inkludert i modellarbeidet.
