I norsk mjølkeproduksjon er grassurfôr det dominerende grovfôrslaget med rundt 45% av totalrasjonen. Drøvtyggere har potensial til større grovfôropptak enn det som blir utnyttet i dag.
For at kapasiteten skal utnyttes er det imidlertid behov for en vesentlig bedring i surfôrkvaliteten i forhold til det som er gjennomsnitt for surfôret i dag.
Grashøsting
Foto: Torstein H. Garmo
Forskningsprosjektet ”Mer og bedre grovfôr” Ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap gjennomføres det et stort femårig grovforprosjekt hvor hovedmålet er å finne ut hvordan en med godt økonomisk utbytte kan utnytte grovfôr med høg potensiell næringsverdi i kjøtt- og mjølkeproduksjonen uten at det går på bekostning av dyras helse og velferd og viktige miljømål for norsk landbruksproduksjon.
Prosjektet jobber etter en hypotese om at fremtidens kjøtt- og mjølkeproduksjon vil være mer lønnsom og robust dersom den er basert på heimeavla grovfôr med høyere potensiell næringsverdi enn det som er vanlig i dag.
Rundballepakker
Foto: Torstein H. Garmo
Gjennomføring av forsøk Det har vært gjennomført produksjonsforsøk med svært tidlig høstet surfôr i kombinasjon med lite og vanlig mengde kraftfôr til mjølkeku, geit, okser, lam og søyer.
Fôropptakskapasitet og ytelse er målt. Dyrehelse og kjøtt- og mjølkekvalitet har også vært undersøkt. Siden næringsverdien av middels og sent høstet grassurfôr allerede er kjent, har det vært spesielt interessant å se på det tidlig høstede grassurfôret. I prosjektet har det vært undersøkt om det er lønnsomt å ta i bruk en større del av dyras kapasitet for grovfôropptak ved å øke kvaliteten på grovfôret gjennom høsting av gras og kløver på svært tidlig utviklingstrinn.
Sortering av grasprøver
Foto: Torstein H. Garmo
Forsøkeresultater Prosjektet har pågått siden 2005, og så langt har forsøksresultatene vist:
Opptak av tidlig høsta surfôr er svært høgt. Enda høgere av fortørka enn av direkte høsta surfôr.
Geit har minst like høg kapasitet til å ta opp godt surfôr som mjølkeku.
Tidlig høsta gras fordøyes svært godt, også om det er høsta fuktig og om det tildeles finkutta
Fordøyeligheten av NDF i rasjonen reduseres allerede ved 10 kg kraftfôr (8,5 kg TS) i totalrasjonen
Ytelsen til dyra blir god selv med lite kraftfôr når graset er tidlig høsta
Søyer før og etter lamming greide seg utmerket med kun førsteklasses svært tidlig høsta og finkutta surfôr
Konklusjoner Basert på resultatene så langt i prosjektet er det mye som tyder på at det kan være grunnlag for å legge til rette for å øke opptak av grovfôr.
Førsteklasses surfôr av ungt grasmateriale kan nyttes med godt resultat til alle drøvtyggerne.
Det er ingen begrensninger på bruk av slikt fôr, men utfordringene ligger i å formulere gode rasjoner:
Vi vil produsere mjølk og kjøtt, ikke feite opp dyra
Vi vil ha god utnyttelse av både energi og N, og det krever god rasjonssammensetning.
Det er gode muligheter for å nytte (mye) mer og (mye) bedre grovfôr i norsk husdyrproduksjon
Prosjektets surfôrkvaliteter har gjennomgående vært bra, og etter hensikten i prosjektplanene, men kunne vært ennå bedre:
Enga kunne ha inneholdt mer kløver
Vi hadde litt trøbbel med fortørkingsværet, særlig i 2005
Vi burde ha brukt mer syre til ungt gras i ensileringa i 2006 og 2007
Opptaket av surfôr kunne trolig vært enda høgere med finere kutting
N-innholdet i tidlig høsta surfôr (og derved N-utnyttelsen) kunne vært regulert ved hjelp av vårgjødslingen
Utfordringer og begrensninger Det er også knyttet utfordringer og mulige begrensninger til et større grovfôropptak.
Er det mulig å produsere godt surfôr ved alle høstetider?
Blir samlet avlingsmengde akseptabel?
Blir høsteprosessen for arbeidsom (flere ganger per år)
Greier vi å implementere gode nok rutiner for ensileringa?
Har vi tilstrekkelig med grasarealer?
Lønner det seg for gårdbrukerne å lage slikt super-surfôr, eller er kraftfôr billigere?
Om prosjektet Prosjekt ”Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon" er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over jordbruksavtalen, TINE, Felleskjøpet Fôrutvikling , Animalia , Yara og Addcon Nordic. Prosjektet har en tidsramme fra 2005 til 2009.
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt som ledes av forsker Åshild Taksdal Randby ved IHA. Samarbeidende forskningsinstitusjoner er Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (UMB), Institutt for plante- og miljøvitenskap (UMB), Bioforsk , Norges veterinærhøgskole (NVH), Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), København Universitet, Århus Universitet, Sveriges Landbruksuniversitet.
Nettbasert rådgivningsmodell Bioforsk har utviklet den nettbaserte rådgivningsmodellen Grovfôrmodellen. Rådivningsmodellen gjelder graseng med ulik andel kløver (kløverandel oppgis ved inngang i modellen) og gir på dagnivå estimat for stående tørrstoffavling, fenologisk utviklingstrinn, fordøyelighet og proteinkonsentrasjon i vårveksten. Inngangsdata for globalstråling, nedbør, temperatur og potensiell fordamping skal hentes fra Bioforsk nettverk av automatiske klimastasjoner.
