Forskjeller i beitepreferanser, adferd og produksjonseffektivitet mellom STN og NRF
Avhandlingen presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om forventninger til og erfaringer med bruk av den norske truede storferasen sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) i tillegg til resultater fra tre studier om raseforskjeller i beitepreferanser, beiteadferd og produksjonseffektivitet mellom STN og den vanligste mjølkekua i Norge, norsk rødt fe (NRF).
Gårdbrukerne forventet at STN hadde egenskaper som kan være viktige i ekstensive produksjonssystemer. Disse svarene ga grunnlaget for valget av avhandlingens tre studier.
Kyrnes beiteadferd og beitepreferanser ble studert i to besetninger med både STN og NRF som gikk sammen på semi-naturlige fjellbeiter. NRF-kyrne hadde lavere aktivitetsnivå enn STN. STN-kyrne gikk og lekte mer enn NRF-kyrne. Det var ingen forskjell i tid brukt på beiting mellom rasene.
De to fjellsetrene hadde ulike plantesammensetninger og vegetasjonstyper som ga anledning til å studere rasene på forskjellige beitekvaliteter. Møkkprøver ble samlet på enkeltdyrnivå og analysert for plantefragmenter og det ble laget vegetasjonskart over beitet område. GPS-data viste hva slags terreng dyra valgte.
Resultatene viste at ved beiting av nærings- og spesielt artsrik vegetasjon som vokste på base- og næringsrik fjellgrunn, så beitet STN og NRF stort sett samme vegetasjon. Når de beitet vegetasjon som vokste på mindre næringsrikt jordsmonn, var mindre artsrik og hadde mindre uniform fordeling av artene, så så det ut til at NRF beitet i områder med mer næringsrik vegetasjon enn STN.
Avhandlingens produksjonsstudie er STN og NRF i samme besetning i tre påfølgende innendørs fôrsesonger. Fôrrasjonen var fri tilgang til grassurfôr og tildelt kraftfôr etter forventet mjølkeytelse i uke 1-44 i laktasjonen. STN-kyrne melket 52% av energikorrigert melk, veide 78% av levendevekten og tok opp 65% av MJ omsettelig energi pr dag sammenlignet med NRF. STN hadde signifikant høyere proteinprosent i mjølka, men det var ikke forskjell mellom rasene for fettprosent i mjølk. Studiet viste ikke signifikant forskjell mellom rasene for energibalanse, men NRF hadde signifikant høyere brutto energieffektivitet som indikerer at NRF porsjonerer mer fôrenergi til melk enn STN. Det var ingen signifikant forskjell mellom rasene for partiell energieffektivitet for melk.
