| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Ny forskning gir håp for flåttsjuke dyr
Anita Land, BioforskHvert år påføres dyr lidelser og sauebønder tap på grunn av flåttbårne sjukdommer. Men det går an å gjøre noe med dette, viser en ny doktorgrad. Mer forskning må til, mener forsker Lise Grøva ved Bioforsk og UMB, og kommer allerede nå med anbefalinger til de som driver med sau.
Lise Grøva
Foto: Arnold Hoddevik
«Sjodogg hos sau - produksjonstap og forebyggende tiltak» er tittelen på doktorarbeidet til Lise Grøva ved Bioforsk Økologisk og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Arbeidet har vært gjennomført i nært samarbeid med Nofima og Norges veterinærhøyskole.
I sine vitenskapelige artikler og i sin doktorgrad kommer Grøva med anbefalinger om å slippe lamma ut så snart som råd etter fødsel på beiter i områder med flått. Dette rådet har vært gitt tidligere, da basert på smitteforsøk hvor unge lam har vist et mildere sykdomsforløp enn eldre lam ved smitte med sjodogg-bakterien. Nå er det altså vist i feltforsøk hvor lam som ble sluppet ut ei uke etter fødsel hadde bedre tilvekst enn de som ble sluppet etter tre uker. Det kan bety at det i områder med flått er lurt å legge opp til ei litt seinere lamming om våren og å få lammene ut helt unge, mener Grøva.
Utbredt smitte
- Man må likevel være oppmerksom på at det kan være sesongvariasjoner i forekomst av flått og av bakterien Anaplasma phagocytophilum som overføres med flåtten og gir sjukdommen sjodogg hos sau, sier husdyrforsker Lise Grøva. Slik variasjon vil sannsynligvis påvirke effekten av å slippe lammene ut rett etter de er født.
Flåttsjuksommer skaper problemer for både folk og dyr
Foto: Arnold Hoddevik
Lam som får sjodogg vokser litt saktere enn friske lam, men ikke alltid så mye som en skulle tro, sier Grøva.
Basert på blodprøvetaking av 1208 lam så har hun funnet ut at lam som har smitte i seg har ca 3% lavere høstvekt enn de som ikke har vært smitta.
Sjodogg er en av flere sjukdommer hos sau som overføres gjennom bitt av flått. Smitte med ‘sjodoggbakterien’ i områder med flått er utbredt, og selv i besetninger hvor man ikke observerer sjodogg så kan mange lam være smittet.
Også i besetninger der en behandler forebyggende med kjemiske middel mot flått så blir dyr smitta. Disse resultata blir støtta av tidligere studier.
Mer robust
Forsøka i doktorgraden viser at det er forskjeller i hvordan lammene reagerer på smitte.
- Det kan se ut som at rasen gammelnorsk sau reagerer noe annerledes på smitte av ‘sjodoggbakterien’ enn rasen norsk kvit sau, forteller Grøva, som legger til at det må gjøres flere studier for å konkludere her. Hun mener også at robusthet mot sjukdommen sannsynligvis kan styrkes gjennom avl, men her er det også mye upløyd mark.
- Vi må arbeide mer med å indentifisere hvilke sauer som er mer robuste mot sykdommen enn andre av samme rase. Dette vil kunne danne et grunnlag for å ta inn en slik egenskap i avlsarbeidet, mener hun.
Lise Grøva forsvarte sin doktorgrad ved UMB, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap fredag 26. august 2011.
Lise Grøva i midten og bedømmelseskomiteen ved Dr. Joanne Conington, Scottish Agricultural College (til venstre), Professor Eystein Skjerve, Norges Veterinærhøgskole (NVH) og Førsteamanuensis Tormod Ådnøy, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.
Foto: Atle Wibe
-Et viktig tema for dyrevelferd da det er lite kunnskap om flåttbårne sykdommer. Dette studiet har bidratt til ny kunnskap innen dette fagfeltet, sa Dr. Joanne Conington under disputasen og la til: At studiet til Grøva har brukt ulike metoder og kombinert data fra forskjellige typer forsøk som har krevd kompetanse innen ulike fagområder og ført til at studiet er blitt en holistisk tilnærming til problemstillingen.
Doktorgraden er en del av prosjektet. SWATICK: « Improved welfare in sheep production measures resistance and robustness related to tick-born fever in sheep”. Prosjektet ble er finansiert av Norges forskningsråd, Animalia og Nortura.
Lise Grøva er ansatt ved Bioforsk Økologisk og tok sin doktorgrad ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Her sammen med veileder Professor Ingrid Olesen fra Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap og Nofima. De to andre veilederne var førsteamanuensis Snorre Stuen, NVH og forsker Håvard Steinshamn, Bioforsk Økologisk.
Foto: Atle Wibe
Arbeidet til Lise Grøva ved Bioforsk Økologisk er et skritt videre i arbeidet med å løse gåtene rundt flåttbårne sjukdommer på dyr.
Publisert: 02.09.11
Oppdatert: 06.09.11
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap