I sitt doktorgradsarbeid har stipendiat Trygve Roger Solberg studert bruken av tette markør genotype kart, og bruken av disse i avlssammenheng
Trygve Roger Solberg
Foto: Janne Brodin
I prinsippet kan tette markør genotype kart bli brukt til å predikere den genetiske verdien til et individ (fisk, dyr eller mennesker) hvis effekten av markørene til den genetiske verdien er kjent. Flere metoder ble testet til å estimere effekten av markørene, og evaluert i forhold til å predikere den genetisk verdien. Noen av metodene ble funnet å kunne predikere den genetiske verdien med en sikkerhet på opp mot 90%.
Fordi genomet til mange arter etterhvert har blitt sekvensert (f.eks. mennesket, hund og storfe, i tillegg er flere arter underveis) er det relativt enkelt å identifisere hundre tusener av DNA markører i genomet. Med hjelp av DNA markører kan man skille mellom arter og individer innenfor en art fra hverandre. I tillegg har utviklingen innenfor genotyping teknologien forbedret seg raskt de siste årene, hvilket muliggjør en kostnadseffektiv genotyping på de fleste husdyr
Tradisjonelt avlsarbeid for forbedret genetisk verdi på husdyr og fisk avhenger av fenotypiske målinger som en indikator for den underliggende genetiske verdi på seleksjonskandidatene. Med utviklingen av metoder til å predikere den genetiske verdien fra markør genotype data vil avlsarbeidet kunne bevege seg fra den tradisjonelle seleksjonen basert på fenotype til direkte seleksjon på DNA nivå. Dette vil hovedsaklig være fordelaktig for egenskaper hvor det i dag er vanskelig eller umulig å måle fenotypiske verdier, f.eks. helserelaterte egenskaper. I denne sammenheng vil den nye metodeutviklingen medvirke til et mer bærekraftig avlsarbeid.
Den nye metodeutviklingen vil også kunne bidra til genetisk rådgivning innen human medisin, fordi man mer nøyaktig kan predikere muligheten for at man får en gitt sykdom. Dette vil spesielt være tilfelle for komplekse sykdommer hvor mange genetiske faktorer er involvert, hvor det i dag er kostbart og tidkrevende å finne alle faktorene som påvirker sykdommen. Slike komplekse sykdommer blir også ofte forårsaket av miljøet, og en endring i livsstilen på et tidligere stadium vil kunne forhindre eller forsinke muligheten til å utvikle sykdommen selv om muligheten får å få sykdommen i utgangspunktet er stor.
Doktorgraden er finansiert av Norges forskningsråd
Stipendiat Trygve Roger Solberg er 37 år og er fra Ås. Han tok sin Cand. Scient. grad innen kvantitativ genetikk, Statistisk genetikk ved Institutt for kjemi og bioteknologi, UMB i 2002
