| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Nytt forsøkssenter for gris
Margareth Øverland, Odd Helge Romarheim og Liv Torunn MydlandKan gryntende griser i nye grisebinger på Ås forklare skadevirkningene av ubalansert kosthold hos mennesker. Ja, tror forskerne Margareth Øverland, Odd Helge Romarheim og Liv Torunn Mydland ved Aquaculture Protein Centre og Nils Petter Kjos ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.
Fedme og sykdommer relatert til ubalansert kosthold er et stadig større problem i den vestlige delen av verden. Nå leter forskerne ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i grisekroppen etter nye helsebringende svar ved å sette i gang helt ny og unik forskning i Norge. Fra venstre Margareth Øverland, Odd Helge Romarheim og Liv Torunn Mydland.
Foto: Janne Brodin
Gris er den ikke-primaten som ligger menneske nærmest når det gjelder ernæring og helse. Senteret er ment til å både fungere som et avansert forskningssenter for griseernæring, og for menneskeernæring med gris som modelldyr.
Fakta:
Griser kan brukes som modelldyr fordi de har et fordøyelsessystem, fysiologi og sykdomsutvikling som ligner menneskets. Særlig gjelder dette kostholds- og livstilsrelaterte sykdommer som for eksempel hjerte-karsykdommer, diabetes, og beinskjørhet. Grisens gener ligger mye nærmere mennesket enn for eksempel gnagere som oftest har blitt brukt som modelldyr for mennesket (mus og rotter).
Dette gjør grisen til et utmerket modelldyr for å kunne utforske kompliserte metabolske veier når det gjelder både gen-uttrykk, protein-uttrykk og biologisk aktivitet av viktige enzymer og reseptorer i forhold til både ernæring, utvikling av sykdommer og uttesting av medisiner. I de nye bingene kan forskerne se på ulike ernæringsmessige problemstillinger som: sukkerinntak, fiberinntak, saltinntak, mineral- eller vitamin ubalanse og fettopptak for å nevne noe.
Full kontroll
Det finnes ingen slike grisebinger fra før av i Norge og det spesielle er at forskerne har full styring på alt grisen putter i munnen - og om du er spesielt interessert - det som kommer ut under halen også. Bingene åpner således for ny og spennende forskning. - Vi vil ha god kontroll på fôropptak og utvikling i forhold til den maten som grisen spiser. Vi får mulighet til å ta mange prøver underveis og vi kan sjekke alt fra næringsinntak til gjødsel og urin, såkalte balanseforsøk.
Bingene kalles stoffskiftebinger og fasilitetene er blitt veldig fine. De åpner for muligheten til å kjøre mer detaljerte studier med gris, og de regnes for å være verdens beste binger innen dyrevelferd. Prototypen er fra Nederland, men det er utført en en del forbedringer. I begynnelsen vil det være snakk om enkle forsøk hvor en ser på fordøyelighet av ulike næringsstoffer.
Stoffskiftebingene gir forskerene mulighet for deltaljerte studier med gris.
Foto: Janne Brodin
I tillegg har vi mulighet til å undersøke hva som skjer underveis i dyrets metabolisme på et veldig detaljert nivå. De nye fasilitetene gir oss gode muligheter til å studere effekten som de ulike næringsstoffene, og spesielle produkter som probiotics / prebiotics, har på mikrofloraen i tarmen.
Romslige og godt utformede binger gir grisene et godt miljø. Det første forsøket i de nye stoffskiftebingene er allerede utført.
Foto: Janne Brodin
Viktig for folkehelsen
Forskerne ved instituttet har stor tro på at den nye forskningsstasjonen vil gi mange spennende resultater i fremtiden.
Sukker er noe å gå videre med, og bare ett av mange eksempel på hva forskerne kan gjøre i stoffskiftebingene. Vi vet at sukker er et stort helseproblem for folk. Her kan vi kanskje finne flere svar på eksempelvis årsaker til diabetesutvikling. Vi kan også forske på ulike hjerte- og karsykdommer og hvordan fett kontra protein og karbohydrater i maten vår blir tatt opp og utnyttet i kroppen. Effekter av fôr på produktkvalitet hos gris kan også undersøkes. Mulighetene er mange.
Publisert: 06.12.07
Oppdatert: 25.03.09
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap