| Navigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Nytt geiteprosjekt og foreløpige resultater fra vår forskning på geit
Liv Lønne DilleGeiter lever i variable gruppestørrelser avhengig av de lokale miljøbetingelsene, og sosial status er sterkt avgjørende for tilgang på ressurser, samt reproduktiv suksess i flokken. Geitene er påfallende aktive, og vil benytte mesteparten av arealet de blir gitt til rådighet. Tilstrekkelig areal er derfor en viktig forutsetning for en velfungerende flokk.
Geiter
Foto: Liv Lønne Dille
Nytt geiteprosjekt og foreløpige resultater fra vår forskning på geit
Under naturlige forhold lever geiter i variable gruppestørrelser avhengig av de lokale miljøbetingelsene, og de største gruppene på 100-150 dyr finner man i åpent terreng. Det vanligste er likevel grupper på 2-10 dyr. Det er registrert mer aggresjon blant hunngeiter enn blant hunndyr av andre hovdyr, og sosial status er sterkt avgjørende for tilgang på ressurser, samt reproduktiv suksess i flokken. Geitene er påfallende aktive, og vil benytte mesteparten av arealet de blir gitt til rådighet. Tilstrekkelig areal er derfor en viktig forutsetning for en velfungerende flokk, slik at lavstatusdyr kan flykte unna høystatusdyr.
Geit stammer opprinnelig fra land med varmt klima, men en del av geiterasene er utstyrt med god isolasjon i pels, og de fleste praktiske erfaringer tilsier at geita har gode forutsetninger for å takle lave temperaturer. Men i motsetning til sau og storfe, er det gjort svært lite eller ingen forskning for å dokumentere geitas kuldetoleranse og hvordan klimatiske faktorer påvirker produksjon og helse.
Økt basalkunnskap både innen fysiske miljøkrav og sosial atferd/gruppering er nødvendig for å oppnå en bedre forståelse av hvordan geita interagerer med miljøet, og en sterkt konkurrerende art som geita er et godt modelldyr for andre husdyr i så måte. I tillegg vil denne forståelsen også representere de viktigste planleggingskriterier for velfungerende husdyrbygninger, samt gi et godt grunnlag for utarbeidelsen av regelverk for hold av husdyr og i dette tilfellet melkegeiter.
Formålet prosjektet er å undersøke geitas toleranse for lave temperaturer og effekt av liggeunderlag i enkle, uisolerte hus samt å undersøke hvordan gruppestørrelse, areal pr. dyr, antall eteplasser og sosialt stress påvirker aggresjon, produksjon og reproduksjon.
De ulike delproblemstillingene som skal undersøkes i løpet av de 4 neste årene er:
1. Effekten av lave temperaturer og liggeunderlag på melkeproduksjon, melkekvalitet og jurhelse samt liggeadferd og valg av liggeunderlag
2. Geitenes valg av liggeområde og termoreguleringsadferd i kalde omgivelser
3. Individualdistanse (personlig rom) hos geiter med ulik sosial status som oppstalles i stabile sosiale grupper under gitte miljøforutsetninger, og som videre skal danne grunnlag for å beregne arealkrav til ligge- og aktivitetsområde (ved hjelp av modellering og faktiske registreringer)
4. Sammenhengen mellom sosialt stress, dominansforhold og reproduktiv suksess, hvor sosialt stress impliserer integrering av nye dyr i en allerede etablert flokk
5. Effekt av ulik gruppestørrelse på aggresjon, produksjon og ete/aktivitets-mønster
6. Antall eteplasser ved ad libitum grovfôrtildeling med mål om minimal konkurranse (fortrenginger) og maksimal etetid
Foreløpige resultater angående preferanse for liggeunderlag viser at geitene foretrekker madrass eller strekkmetall framfor halmseng eller tregolv, men preferanse for strekkmetall kan skyldes at de er vant til dette underlaget. Spesielt ved lav temperatur kommer madrasser positivt ut, og færre velger da strekkmetall, slik at preferansen i stor grad er avhengig av omgivelsestemperaturen.
Et annet forsøk som omhandler størrelse på og organisering av liggearealet (0,5, 0,75 og 1,0 i en eller to etasjer), viser at hviletiden går sterkt ned med redusert liggeareal samt at færre dyr får ligge samtidig. Forsøket antyder at geit har en stor individualdistanse og at de foretrekker å ligge med en viss avstand til nærmeste individ. Liggehyller (to etasjer) resulterte i mindre aggresjon enn liggeareal på ett plan, uavhengig av størrelsen på liggearealet.
Forskere fra Frankrike og Sveits er koblet inn i prosjektet, samt at vi samarbeider med NORAS HUS i Tromsø angående framtidige geitehus. I tillegg er Tine direkte involvert og en ansatt ved IØR skal bistå med modelleringsarbeid. Forsøkene skal i hovedsak gjennomføres i geitefjøset ved UMB, men noe skal også foregå på Gibostad Videregående skole i Senja.
Publisert: 01.12.08
Oppdatert: 06.01.09
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap