Ei ku som ligger på madrass i liggebåsen og har mulighet for naturlige bevegelser når hun skal reise og legge seg har økt mjølkeproduksjon, mindre sykdom og redusert risiko for tråkk på spenene.
Norske kyr går fremtiden i møte i åpent fjøslandskap. Alle kufjøs som er bygd etter 2004 skal i følge forskrift om hold av storfe være løsdriftsfjøs. I tillegg skal alle eksisterende båsfjøs bygges om til løsdriftsfjøs innen 2024.
Fram til nå har det vært lite forskning på hvordan liggeplassen i løsdriftsfjøs bør være utformet. Den har et potensial til å bli bedre både for kyrne og for bondens inntjening.
Tendensen har vært at det er blitt satt opp flere stengsler i liggebåsene i et forsøk på å få kua til å skite på utsiden av båsen. Det har vist seg å virke mot sin hensikt.
Stipendiat Lars Erik Ruud i løsdriftsfjøs med åpene liggebåser
Foto: Vincent Musi
–Jo mer det blir knepet inn på størrelsen på båsen og jo flere rør som ble montert, jo mer møkkete har det blitt i båsen, forteller stipendiat Lars Erik Ruud ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Ei ku reiser seg ved å strekke seg 0,6 til 0,8 meter fremover. I en lukket liggebås med stengsler i forkant vil hun prøve å bruke diagonalen fra hjørne til hjørne, som er den lengste strekningen i båsen, men hun vil uansett bli hindret av stengslene og må vri kroppen for å komme opp.
–Hun blir stressa og skiter gjerne før hun har klart å reise seg helt opp. Resultatet er at møkka da ofte havner inne i båsen, sier Ruud.
Mulighet for naturlige bevegelser i åpen bås I et av studiene i doktorgradsprosjektet til Ruud ble utformingen av liggebåsen og reinhet i båsen registrert.
Det viste seg at i en liggebås som er mer åpen i forkant vil kua strekke seg fram i en naturlig bevegelse, reise seg opp normalt, bruke litt tid på å strekke på kroppen og så skite. Da havner møkka på utsiden av liggebåsen.
–Det er hensyn og avveininger å ta ved utforming av båsen. Kua må ha mulighet til å bevege seg på en naturlig måte, samtidig må det være noen begrensninger så hun ikke legger seg på kryss og tvers, sier Ruud.
I tillegg til fronten på båsen har også slikt som inneklima og bruk av strø betydning for reinhet.
Gummimatte som liggeunderlag og åpen front på liggebåsen gir forbedret dyrevelferd.
Foto: Lars Erik Ruud
Ligge på madrass Ruud gjennomførte også en studie med forskjellige liggeunderlag i liggebåsen. Bruk av myke liggeunderlag er ingen ny oppfinnelse, men det er første gang fordelene er kvantifisert i et slikt omfang.
Forskningen viste at det myke leiet kan føre til opp mot 5 % økt melkeproduksjon hvis madrassen har minimum 16 mm nedbøyning. Det kan bety over 300 liter mer melk pr ku. I tillegg ble det mindre jursykdom og færre spenetråkk.
–Når kua ligger på harde gulv har hun lettere for å tråkke seg på spenene når hun reiser seg opp. Mykt liggeunderlag gir bedre fotfeste. Spenetråkk kan i verste fall føre til at dyret må utrangeres selv om det i utgangspunktet er en god mjølkeku, forteller Ruud.
–Veterinærbehandling og tap av melkeytelse for en ku med jurbetennelse koster vanligvis rundt 5 000 kr pr tilfelle, så det er penger å tjene på å unngå skader og sykdom.
Resultatene i doktorgraden til Ruud vil kunne bidra til både bedret dyrevelferd, mindre arbeid for bonden og ikke minst en bedring av bondens økonomi.
Omgjøre eksisterende innredninger Ofte er det mulig å gjøre noe med fronten på liggebåsen i et eksisterende løsdriftsfjøs.
–Hinderet er hvis røret som stenger fronten på båsen er bæringen til båsskillet. Nyere typer båsskiller er ofte festet i gulvet, og da kan stengslene i forkant av båsen som regel tilpasses ganske enkelt, avslutter Ruud.
Bakgrunn: Lars Eik Ruud disputerte i oktober 2011 ved Universitetet for miljø- og biovitenskap med avhandlingen ”Optimal utforming av liggebås for mjølkeku – effekt på reinhet, mjølkeytelse , helse og atferd”.
