Sammenligning av Norsk Rødt Fe (NRF) og Sidet Trønder og Nordlandsfe (STN) på bare grovfôr
Liv Lønne Dille
Fra tid til annet blir det hevdet at gamle kuraser med et moderat potensial for mjølkeproduksjon er bedre tilpasset en ekstensiv fôring enn kuraser selektert for høg mjølkeproduksjon. Hovedhensikten med forsøket var derfor å sammenligne STN og NRF med hensyn til mjølkeytelse, mjølkekvalitet, vektendring, fôrutnytting, helse og fruktbarhet i tidlig laktasjon når kyrne fikk fritt opptak av gras-/kløversurfôr og ca ½ kg høy.
Kuer på beite
Foto: Liv Lønne Dille
Sammenligning av Norsk Rødt Fe (NRF) og Sidet Trønder og Nordlandsfe (STN) på bare grovfôr Forsøket ble gjennomført ved Senter for husdyrforsøk ved Universitet for miljø og biovitenskap med 9 NRF kyr og 9 STN kyr som gikk sammen i løsdrift, dvs under samme miljøforhold. Kyrne ble valgt slik at midlere kalvingstid og laktasjonsnummer var lik for de to rasene. Forsøket startet ved kalving og ble avsluttet etter vel 100 dagers laktasjon. Første del av forsøket fikk kyrne rundballer av gras-kløversurfôr fra 3.slått og i siste del gras-/ kløversurfôr fra 1. slått konservert i silo. Kvaliteten av surfôret i hele forsøkstiden var yppelig, med en gjennomsnittlig energikonsentrasjon rundt 1,0 FEm og et råproteininnhold på 160 g per kg tørrstoff.
De forløpige resultater viser at begge kurasene tok opp store mengder grovfôr. Totalt daglig opptak av tørrstoff var 17,8 kg hos NRF kyrne og 13,6 kg hos STD kyrne. Mellom de to rasene var det stor forskjell i levendevekt idet NRF kyrne veide i middel 585 kg og STN kyrne 455 kg, og per kg kroppsvekt eller stoffskiftevekt var det ingen sikker forskjell i opptak av tungtfordøyelige celleveggsstoffer (NDF) mellom de to rasene. NRF kyrne produserte daglig 26,3 kg mjølk og STN kyrne 16,1 kg, en forskjell som var statistisk sikker. STN kyrne hadde imidlertid påviselig høgere konsentrasjon av fett, protein og laktose i mjølka enn NRF kyrne. For protein var forskjellen mellom rasene 0,2%-enheter (3,33 versus 3,11). Det var likevel stor og sikker forskjell i daglig produksjon også av energikorrigert melk (EKM); 25,4 kg hos NRF og 16,3 hos STN. På grunn av forskjellen i mjølkemengde produserte NRF kyrne påviselig mer melkeprotein, -fett og -laktose enn STN kyrne. I forsøkstiden hadde NRF kyrne et vekttap på 475 g/dag, mens STN kyrne la på seg 60 g daglig.
Analyser av fettsyresammensetningen i melkefettet fra de to rasene viser små og ikke påviselige forskjeller i de fleste fettsyrer. Det er også foretatt analyser av proteinfraksjonene i melkeproteinet, men disse undersøkelsene foreligger ikke i skivende stund.
Fôrutnytting og fôreffektivitet kan beregnes på ulike måter. Et mål som ofte brukes er totaleffektiviteten som beregnes som totalproduksjonen av EKM per kg tørrstoffopptak eller per FEm opptatt. Totaleffektiviteten (kg EKM/kg opptatt tørrstoff) var påviselig høgere for NRF kyrne (1,44) sammenlignet med STN kyrne (1,17). Dette gjaldt også om en tok hensyn til forskjellen i levendevekt mellom rasene, dvs beregnet EKM produksjonen per kg stoffskiftevekt. Nitrogeneffektiviteten beregnet som forholdet mellom nitrogen utskilt i melk og totalt nitrogen opptatt i fôr var også påviselig høgere hos NRF kyrne (30%) enn hos STN kyrne (24%). Det kan argumenteres at en del av merproduksjonen av EKM hos NRF kyrne kom fra nedbrutt kroppsvev. Dersom en beregner fôreffektiviteten (%) eller FEm/kg EKM og tar hensyn til energibidraget fra nedbrutt kroppsvev hos NRF kyrne var det små og ikke påviselige forskjeller i effektivitet mellom de to rasene.
Det er umulig å si noe sikkert om raseforskjeller når det gjelder helse og fruktbarhet med bare 9 kyr i hver forsøksgruppe gruppe. Ei ku ble behandlet for melkefeber i begge grupper, mens henholdsvis tre NRF kyr og to STN kyr ble behandlet for mastitt. Det kan se ut som om fruktbarheten var noe bedre hos STN kyrne sammenlignet med NRF kyrne. Imidlertid er alle resultatene under endelig bearbeiding og publisering.
