| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Sang Van Nguyen disputerte 26. november 2010
Ane Gro Siri SkjelfjordGenetiske studier av økonomisk viktige egenskaper hos oppdrettsarten pangasius (Pangasianodon hypophthalmus)
Pangasius (Pangasianodon hypophthalmus) er en malle, som på engelsk kalles sutchi, river eller striped catfish. Målet med denne studien har vært å finne metoder for måling av filetvekt, filetutbytte og filetfett på levende fisk, dvs. å finne ikke-destruktive målemetoder. Dette innbefatter modellering av prediksjonsligninger for filetvekt og filetutbytte vha kroppsmål, og prediksjon av filetfett ved bruk av et Distell Fish Fatmeter. Videre var målsetningen å estimere genetisk variasjon, kovarians og eventuelt genotype-miljø-samspill for økonomisk viktige egenskaper i denne arten. Også seleksjonsrespons for egenskapen slaktevekt samt korrelert respons i andre egenskaper er undersøkt. De beste prediksjonsligningene oppnådde en høy korrelasjon mellom predikerte og observerte filetvekt (0,93), filetutbytte (0,86) og filetfett (0,85), med tilhørende lave avvik fra de korrekte verdiene på henholdsvis 1,4%, 1,1% og 3,9%.
I F2-generasjonen av populasjon 1 og 2 ble slaktevekt, filetvekt, filetutbytte, filetfett og filetfarge registrert og testet i vanlig produksjonsdam på forskningsstasjonen. I populasjon 2 ble det i tillegg også brukt to andre testmiljøer: inngjerdet elv og åpen elvedam. Bare slaktevekt har så langt blitt registrert i F3-generasjon, og da bare på forskningsstasjonen og i populasjon 1. Moderat til høy arvbarhet ble funnet for slaktevekt (0,21 – 0,52) og filetvekt (0,19 – 0,53), mens lav til middels arvbarhet ble funnet for filetutbytte (0,02 – 0,09), predikert filetfett (0,03 – 0,05) og filet (0,04 – 0,20). Genetisk korrelasjon var positiv og høy mellom slaktevekt og filetvekt (0,95 – 0,96), moderat til ganske høy mellom disse egenskapene og predikert filetfett (henholdsvis 0,41 og 0,68 – 0,76), og videre lave mellom disse egenskapene og filetfarge. Det foreslåtte avlsmålet blir derfor trolig slaktevekt/filetvekt og filetfett, trolig med filetfarge tilføyd senere.
Genotype-miljø-samspill (GXE) ble målt som den genetiske korrelasjonen mellom målinger på den samme egenskap i ulike miljøer. GXE eksisterte for alle de undersøkte egenskapene, i det minste i en av kombinasjonene av testmiljøene (r=0,57 til 0,83). Siden de gjennomsnittlige genetiske korrelasjonene for de undersøkte egenskapene var forholdsvis høy (0,69) for testmiljøene åpen elvedam og vanlig dam, og produksjonen hovedsakelig foregår i åpne elvedammer (80%), samt at største arvbarhet ble funnet i dette miljøet, kan det konkluderes med at testing og seleksjon bør gjennomføres i åpne elvedammer, eller eventuelt i et tilsvarende etterlignet miljø, noe en kan få til i noen av forskningsstasjons dammer. Alternativt kan det i avlsprogrammet kjøres tester av alle fullsøskenfamilier i de to viktigste produksjonsmiljøene, åpen elvedam og vanlig dam, for så å gjøre utvalg av de mest stabile genotypene, disse miljøene sett under ett. De to siste alternativene vil være å teste alle genotyper i alle relevante miljøer, eller å ha et avlsprogram for hvert miljø.
Seleksjonsrespons etter utvalg basert på individuelle fenotyper ble beregnet for egenskapen slaktevekt. Det ble benyttet kontrollgrupper i de to første generasjonene i to av populasjonene. Den direkte seleksjonsrespons for slaktevekt var 4,6 – 12,4%, og de var signifikant forskjellige fra null i to av fire tester. Realisert arvbarhet var 0,28-0,38 for slaktevekt, noe som samsvarer godt med de arvbarhetene som ble estimater tidligere, da estimert kun innen en generasjon. Korrelert respons for filetvekt var 4,5-12,0%, også disse var alle signifikant forskjellige fra null. Dette gjenspeiler at det er en betydelig arvbarhet og høy genetisk korrelasjon til egenskapen slaktevekt.
Det er anbefalt videre at det gjøres forskning på og utvikling av: 1) optimal contribution teori for å maksimere genetisk fremgang for pangasius, 2) etablering av genetiske koblinger mellom populasjoner og generasjoner slik at en kan få en mer uniform stamfisk, 3) bedre distribusjonen av selektert materiale gjennom oppformeringsstasjoner, 4) andre økonomisk viktige egenskaper, for eksempel salttoleranse og sykdomsresistens og 5) etter hvert også anvendelse av genom-seleksjon.
Oppdatert: 29.11.10
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap