Stivelsen i kornslaget bygg finnes som små kuler inne i kornet og er pakket så tett sammen at det er vanskelig tilgjengelig for enzymene som skal bryte ned stivelsen i dyremage og tarm. Det gjør at næringsverdien i bygg er lavere enn andre kornslag. Stipendiat Anita Stevnebø har vært på leting etter byggsorter som inneholder stivelse som er lettere tilgjengelig enn det som er vanlig
Anita Stevnebø
Bygg er en problematisk fôringrediens både i kraftfôr til enmagede dyr som kylling, og til drøvtyggere. På grunn av de klimatiske forholdene dyrkes det mye bygg i Norge. Norsk bygg brukes kun som dyrefôr og over tid har det vist seg at det er problemer med å få næringen til å bruke nok av bygget i fôr i forhold til det som produseres.
I utgangspunktet er mais et bedre kornslag å bruke i fôret enn bygg. Men siden det er bygg vi kan dyrke i Norge er det behov for å finne ut av om vi kan dyrke andre sorter som egner seg bedre til fôr for å øke innslaget av norsk bygg i kraftfôr. Sorter som kanskje til en viss grad kan ta opp konkurransen med mais.
Nye byggsorter I stipendiatprosjektet ble både norske og nye utenlandske byggsorter med helt bestemte egenskaper ved stivelsen analysert og testet i fôringsforsøk på kylling og ku. De utenlandske sortene har en annen kulestørrelse og sammensetning av stivelsen enn de norske. Spørsmålet var om stivelsen i noen av sortene var lettere fordøyelig enn de vanlige norske sortene som benyttes i dag, og videre om det ga grunnlag for å begynne og dyrke andre sorter i Norge.
Stivelsesstruktur har liten betydning Resultatene viste at selv om det var noen variasjoner i nedbrytningen av stivelsen byggsortene imellom når stivelsen ble analysert i laboratorieforsøk med nedbrytning i reagensrør, så hadde det ingen praktisk betydning i fôringsforsøkene. Genetiske sortsforskjeller i egenskapene til stivelsen har dermed ingen betydning i praksis.
Med hensyn på stivelsesegenskapene kan man derfor bruke hvilken som helst byggsort i fôret og det er så langt ikke gevinst i å importere sorter selv om de har en annerledes oppbygging av stivelse.
Bygg
Foto: Janne Brodin
Forbedre andre egenskaper ved bygget Doktorgraden har gitt mer kunnskap om egenskaper ved stivelse generelt og i bygg spesielt. Det er nå viktigere å lete videre og konsentrere seg om å forbedre andre egenskaper ved bygget, slik som for eksempel fiberinnhold.
Anita Stevnebø er 33 år og er fra Bergen. Hun arbeider til daglig i TINE meieriet Vest BA som fagrådgiver fôring. I 2001 avla hun Cand. Agric graden ved IHA.
Disputasen fant sted ved IHA 18. desember 2009. Tittel på avhandlingen: Bygg (Hordeum vulgare L.) med ulik andel av amylose – Effekt på nedbrytningskarakteristikker i stivelse og produksjon hos enmaga dyr og drøvtyggere.
Emne på forelesning: Energy utilization in cattle, pigs and poultry - Efficiency in converting feed energy into meat
Professor Birger Svihus har vært hovedveileder for Stevnebø. Professor Odd Magne Harstad har vært assisterende veileder.
