Smaksfeil på geitmelk er en stor utfordring for norsk geitemelksproduksjon. Det har økonomisk betydning ved at det representerer et stort innteksttap. Fôringa har stor betydning for forekomsten av smaksfeil. Ved å gi tilskudd av kraftfôr og grovfôr av god kvalitet i perioder med dårlig beite vil forekomsten av harskt og best smak på geitemelka reduseres.
Dette er et av resultatene fra doktorgradsarbeidet til stipendiat Margrethe Eknæs. I en doktorgradsstudie ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB er det satt fokus på fôringsmessige effekter på smaksfeil i geitemjølk. Stipendiat Margrete Eknæs har i sin studie gjennomført fire produksjonsforsøk hvor hun har identifisert faktorer som har betydning for kvaliteten på geitemjølk.
Margrete Eknæs
Foto: Janne Brodin
Formålet med dette doktorgradsarbeidet har vært å studere effekt av fôringsregimer og fôrkvalitet på forekomsten av harsk og besk smak i geitemelk. Spesielt var det interessant å undersøke om melkekvaliteten er påvirket av mengde kraftfôr og kraftfôrets sammensetning, samt effekten av beiteopptak og valg av beiteplanter i fjellbeiteperioden.
Betydning av kroppens energibalanse for forekomsten av smaksfeil Resultatene viste at mengden av kroppsfett igjennom laktasjonsperioden ble redusert med gjennomsnittlig 3,5 kg. Det viser seg at geitas mobilisering av kroppsfett varte en lengre periode enn det man tidligere har antatt. Når geitene sluttet å mobilisere energi begynte de å produsere melk med dårlig kvalitet. Imidlertid forbedret kvaliteten seg igjen ved å gi fôrtilskudd. Forsøkene viste at tilgang på grovfôr av god kvalitet reduserte forekomsten av harsk/besk smak i melken.
Velg riktig fettkilde i fôret til geit Kvaliteten på geitmjølka er påvirket av fettilskuddet i fra fôret. Undersøkelser viser at type fett påvirker mjølkekvaliteten. Ved å gi kraftfôr som er tilsatt langkjedet mettede fettsyrer, ble forekomsten av harsk/besk smak redusert. Det er derfor viktig å velge riktig fettkilde i fôret til geit for å forebygge dårlig smak på mjølka.
Næringsinnholdet i beiteplantene varierer gjennom beitesesongen Tidlig i beiteperioden har plantene høy næringsverdi. Utover i beitesesongen faller imidlertid næringsverdien, og forsøksresultatene viste at geitene prøver å optimalisere fôrrasjonenes næringsverdi ved å selektere planter med det høyeste næringsinnholdet. Da beitekvaliteten sank mot slutten av fjellbeiteperioden gikk geitene lengre for å finne nok fôr. Kombinasjon av beite med dårligere næringsverdi og lengre avstander for å finne nok næring kan ha forårsaket en ubalanse mellom energibehov og energitilgang, som igjen øker sannsynligheten for smaksfeil.
Gi fôrtilskudd Doktorgradsarbeidet viser at smaksfeil kan forebygges ved at det gis tilskudd i form av økt kraftfôrnivå og tilskuddsfôring med høy eller surfôr av god kvalitet i perioder med dårlig beite. Det å velge riktig fettkilde i fôret vil også være med på å forebygge forekomsten av den harske og beske smaken på melken.
Margrete Eknæs er 38 år og er fra Nedre Eiker i Buskerud. Hun avla Cand. Agric graden ved IHA/UMB i 1995. Disputasen fant sted 10. juni 2009 i auditorium H185, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.
Avhandlingens tittel: Frie fettsyrer og smaksfeil i geitemelk – effekt av energibalanse og ulike fôringsregimer.
Emne for forelesning: Effekt av fôrstyrke i oppdrettet på mjølkeavdrått, fruktbarhet og holdbarhet hos storfe
Veiledere for Eknæs har vært professor Harald Volden, IHA og professor Knut Hove, rektor UMB Doktorgradsarbeidet har vært finansiert av Norges forskningsråd og TINE.
