Tidligere førsteamanuensis Camilla Ihlebæk, som er medansvarlig for det svært vellykkede mastergradsstudiet i folkehelsevitenskap ved UMB, har fått opprykk til professor. Hele 199 førsteprioritetssøkere til 35 studieplasser gjør masterstudiet i folkehelsevitenskap til UMBs mest søkte masterstudium i 2010. Det var det også i 2009.
Helse UMB og masterstudiet i folkehelsevitenskap ble startet som en 5-årig satsing, og har vært så vellykket at det nå har blitt et permanent studietilbud. Tilstrømmingen av studenter har siden starten gått rett til værs.
Camilla Ihlebæk
Foto: Janne Brodin
Tverrfaglig bakgrunn Camilla Ihlebæk er utdannet cand.scient. i biologi ved Universitetet i Bergen (UiB) hvor hun jobbet med studier på insekter. Tilfeldighetene gjorde at hun ble involvert i forskning på mennesker og helseplager ved Det psykologiske fakultet ved UiB.
I 2002 avla hun sin doktorgrad med tema ”Epidemiological studies of subjective health complaints”, og arbeidet etter det som forsker ved Uni research/Uni helse, tidligere Unifob. Der har hun fremdeles en to’er stilling.
Ihlebæk har også rukket å arbeide fem år ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo før hun våren 2008 ble tilsatt som førsteamanuensis ved IHA/UMB.
Bygger på UMBs store bredde av fagkompetanse Helse UMB har to forskergrupper: ”Mat og helse” og ”Natur, helse og livskvalitet”. Ihlebæk er leder for forskergruppen ”Natur, helse og livskvalitet” som er sammensatt av rundt 30 forskere fra flere institutt ved UMB.
Dyr/menneskeinteraksjoner (samhandling dyr og menneske), miljøpsykologi (hvordan natur og naturelementer påvirker mennesket) og arealplanlegging for å fremme fysisk aktivitet er de tre hovedtemaene innen ”Natur, helse og livskvalitet ”.
Foto: Bente Berget
-Det finnes andre utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr utdanning i miljø og friluftsliv, men forskningen som foregår på UMB på temaene innen ”Natur, helse og livskvalitet” er nok i front, blant annet på grunn av den lange erfaringen vi har med dyr/menneskeinteraksjoner, sier Ihlebæk.
Hun tror UMB har et stort potensial til å hente ut mer kunnskap som er relatert til mennesker og menneskers helse.
-Det er jo tanken bak selve Helse UMB, og det finnes mye kompetanse her som er viktig for folkehelse. Studiet er fortsatt ungt, men vi er i ferd med å bygge oss opp og målet er å bli et nasjonalt senter, sier Ihlebæk.
Folkehelsemaster med grønn vinkling Masteren i folkehelsevitenskap er en relativt tradisjonell master i folkehelse/Public Health, men hele tiden med en vinkling på UMBs grønne kunnskap, noe som vises ved undertittelen til studiet: ”Natur og miljø, helse og livskvlalitet”.
-Det vil si at vi prøver å inkorporere den grønne tankegangen i folkehelsetenkingen.
Studentene kommer til studiet av selv Med mellom fem og seks søkere til hver studieplass synes Ihlebæk det er et privilegium og veldig artig å få lov til å jobbe med masterutdanningen.
-Når det blir så stor konkurranse om studieplassene får vi jo veldig gode og engasjerte studenter. Vi er også heldige fordi helse er in i tiden. Det er tydelig at det er et udekt behov og at ryktet om studiet sprer seg, sier Ihlebæk.
Studentene har allsidig bakgrunn. Noen er ganske nylig utdannet mens andre har vært i arbeidslivet en stund og har lyst til å gå videre med mer utdanning. Når studentene tar fatt på masteren har de allerede en fagbakgrunn som for eksempel sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, lærere, sosionomer, samfunnsviter, idrett eller har en relevant bachelor fra UMB.
-Med studenter med så mange forskjellige faglige vinklinger og erfaringer fra arbeidslivet så er det moro og veldig spennende å undervise, avslutter Ihlebæk.
Ved siden av å undervise, være veileder på masteroppgaver og lede forskergruppen "Natur, helse og livskvalitet" er Ihlebæk med på flere av forskergruppens forskningsprosjekt.
PhD grad i folkehelsevitenskap På UMB arbeides det også med å etablere en PhD grad i folkehelsevitenskap. Med den nye professoren er nok en byggestein i PhD prosjektet på plass.
