Som lammekjøttspisende forbruker foretrekker vel de fleste å sette tennene i en stor og kjøttfull lammestek. En har nå påvist tre mutasjoner hos norske sauer som gir kjøttfulle, fettfattige lameslakt. Den ene mutasjonen er kjent fra rasen Texel, mens de to andre er nyoppdagede ”norske” mutasjoner.
Inger Anne Boman
Foto: Janne Brodin
Men det som ved første øyekast kan oppfattes som en positiv effekt, har for den ene norske mutasjonen vist seg å føre til økt lammedødelighet, og den er derfor uønsket. Det genetiske grunnlaget for at noen lam blir ekstremt kjøttfulle, og konsekvensen av å bruke disse dyra i avl er hovedtema i doktorgradsarbeidet til stipendiat Inger Anne Boman.
Produksjonsveiledere og sauebønder har over lang tid registrert at enkelte lam blir ekstremt kjøttfulle. Dette fenomenet har vært kjent i Norge siden 1939, men det er først nå at en har kunnet kartlegge den genetiske bakgrunnen for den store kjøttfylden en finner hos noen sauer
På leting etter gener Et bilde av en veldig kjøttfull sau av rasen Norsk kvit sau som leder for avlsutvalget for sau i Nordland viste frem til forskere ved IHA i 2003 var den utløsende faktoren for doktorgradsarbeidet. Det ble da bestemt å lete etter gener som kunne forårsaken den økte kjøttfylden.
Det ble funnet en mutasjon i rasen Norsk kvit sau (NKS) og en annen mutasjon i Spælsau. Begge mutasjonene ble funnet i det såkalte myostatingenet. Det viste seg at det også i Belgia var funnet en mutasjon i myostatingenet på rasen Texel. Det ble derfor bestemt å teste de norske sauene som inngikk i studien også for denne mutasjonen.
Både positive og negative effekter Effekten av disse mutasjonene i norsk kvit sau ble undersøkt i et forsøk som ble gjort i sammarbeid med saueprodusenter i Nord-Norge. Mutasjonene viste seg å ha en positiv effekt på kjøttfylde og fettmengde, men den norske mutasjonen forårsaket også økt lammedødelighet.
Resultatene er allerede tatt i bruk Identifisering av mutasjonene har fått praktisk konsekvens for sauenæringa ved at Norsk sau og geit (NSG) har vedtatt å ikke bruke værer som er bærere av mutasjonen i semintjeneste.
Inger Anne Boman er 39 år og fra Oslo og Bergen. Hun avla Cand. Agric graden ved IHA/UMB i 1995 innen fagområdet husdyravl. Siden 2003 har Bomann arbeidet i Norsk sau og geit som avlsrådgiver.
Disputasen finner sted ved i auditorium H185, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap i IHA bygningen mandag 29. juni kl. 12.15
Avhandlingens tittel: Mutations in the myostatin (MSTN) gene in Norwegian sheep (Myostatinmutasjoner i Norsk Sau).
Emne for forelesning: Strategies for detecting and utilising mutations affecting muscle mass in sheep.
Professor Gunnar Klemetsdal, IHA har vært hovedveileder for Boman. Professor Dag Inge Våge, IHA har vært assisterende veileder.
