Uteareal som en del av sauefjøset

Janne Karin Brodin

Nye arealkrav i økologisk sauehold gjør at hver sau skal ha dobbelt så stort areal som tidligere. Det resulterer enten i halvparten så mange dyr eller dobbelt så store fjøs. For å finne en mulig løsning har stipendiat Grete Meisfjord Jørgensen stilt seg spørsmålet om sauen kan ta i bruk uteareal som en del av totalarealet for å gi mer plass pr. dyr.

Grete Helen Meifjord Jørgensen med forøkssauene Foto: Håkon Sparre

I doktorgradsarbeidet til Jørgensen med tittelen ”Physical and social environment for sheep” er en av hoveddelene å se på sauens naturlige plassbehov.

De nye EU-reglene for økologisk sauehold sier at hvert individ skal ha 1,5 kvadratmeter plass i motsetning til 0,7 – 0,9 kvadratmeter som er vanlig i konvensjonell drift. Det er en dobling av arealkravet som medfører utfordringer og ganske store økonomiske kostnader for den økologiske sauebonden.

En annen del av de nye reglene er at halvparten av arealet skal ha fast og tett underlag, slik at det blir en mer komfortabel liggeplass. Til vanlig er hele arealet i bingen enten av strekkmetall eller spaltegolv, noe som ikke defineres som tett underlag.

Midlertidig unntak
Norge har midlertidig fått unntak fra den nye EU-regelen om tett underlag, men fra og med 1. januar 2011 skal arealkravet på 1,5 kvadratmeter være oppfylt.

Uisolert kombifjøs
I et av Jørgensens forsøk ble det bygget et uisolert fjøs med plass til 20 dyr med fem i hver gruppe, og hvor halvparten av arealet var ute. Sauene hadde fortsatt bare 0,75 kvadratmeter inneplass. Dyrene kunne gå ut og inn som de selv ville. Inne var det tett gulv med halmtalle som var mykt, godt og solid å ligge på. Ute ble det støpt en betongplatting slik at utearealet også var fast. Plattingen ble bygget i betong for å lette renholdet, da det ble behov for daglig rengjøring.

Tegning av sauefjøset med ute- og inneareal Foto: Grete Helen Meifjord Jørgensen

Fjøset hadde fire binger. To med tak over utearealet og to uten. To med fôrplassering ute og to binger hvor fôret var inne. Dyrenes plassering ble rotert en gang i uken slik at alle gruppene flere ganger var innom hver kombinasjon av fôrplassering og tak/ikke tak i bingene.

Inne i kveldssol Foto: Grete Helen Meifjord Jørgensen

Registrering
Ved siden av 24 timers videoopptak av dyrenes adferd ble værfaktorer registrert. Forsøket varte fra november til mars.

Uteomådet Foto: Grete Helen Meifjord Jørgensen

Vær og temperatur var selvsagt en vesentlig del av prosjektet. Det ble registrert fem værkategorier hvor det ble fokusert på nedbør og temperatur. Plussgrader med og uten regn, og minusgrader med og uten snø. Det var lite vind, så vindfaktoren ble ikke tatt med

Været hadde liten effekt
Resultatene viste at det var liten effekt av været i det store og hele. Værforskjeller hadde liten innvirkning på spiseatferd eller ligge/gå atferd. Den værtypen som imidlertid skilte seg ut var mildvær og regn. Da var det færre dyr som valgte å ligge ute.

I mangel av vind fikk ikke Jørgensen testet kombinasjonen av regn og vind som jo er værtyper som typisk finnes i Nord-Norge og på Vestlandet, og som kanskje hadde ført til at sauen ville velge å være inne.

Det hjelper med tak
-Taket over uteplassen hadde en positiv effekt på det å være ute. Når det var mildvær og regn, som vel er et ufyselig vær, valgte flere dyr i utebingene med tak å være ute enn i bingene uten tak, sier Jørgensen. De som lå ute under tak gikk ikke inn selv om det kom litt snø eller regn.

Ved eteplassen Foto: Grete Helen Meifjord Jørgensen

Viktig med nok ete – og liggeplass til alle
-Vi har registrert sosiale interaksjoner i flere andre forsøk og funnet ut at sauene er ganske tøffe mot hverandre. De lavest rangerte dyrene blir fortrengt fra både ligge- og eteplasser noe som i verste fall kan medføre begrenset fôropptak over tid.

Dette understreker bare viktigheten av å ta hensyn til konkurranse mellom dyr, selv om sauen regnes som lite aggressive. Spesielt sammenlignet med geiter som ofte kan observeres i fysiske kamper. Det meste av fortregninger og ”krangling” hos søyer ser vi skjer når mennesker ikke er til stede. Å begrense antall ete- og liggeplasser i forhold til antall dyr kan derfor ha store negative konsekvenser for noen få lavt rangerte individer.

Innedelen av fjøset Foto: Grete Helen Meifjord Jørgensen

Plasskrav
Det store spørsmålet var om det var plass til alle dyrene inne på en gang. Hver sau hadde jo bare 0,75 kvadratmeter inneplass. I forsøket ble det brukt rasen Norsk Kvit. Det er en ganske stor og tung rase hvor individene kan veie opptil 80-90 kg, og dessuten gjerne vil ligge inntil en vegg.

-Det var enkelte grupper som fikk til det å ligge inne alle fem. Som regel flyttet de som lå inne seg etter hver som det kom inn en til.

Utover i drektighetsperioden øker jo plassbehovet for søyene. Da vil det bli trangt med 0,75 kvadratmeter inneplass hvis alle vil være inne. Og det kan jo godt hende. For i følge Jørgensen vil ikke dyra synes det er godt å ligge ute på et hardt betonggulv litt ute i drektighetsperioden.

Fôrplassering
I to av bingene var fôret plassert på utearealet. Det viste seg at selv om fôret var plassert ute så var det ikke slik at dyrene oppholdt seg mer ute.

-Jeg trodde de ville oppholde seg mer ute når fôret var ute, men jeg fant ingen forskjell.

Det var positivt å ha fôret ute fordi fôrspillet var ute og ikke inne på talla. For å unngå forringelse av fôret hadde alle bingene tak over fôret uansett om uteområdet ellers ikke hadde tak.

Eteplass Foto: Grete Helen Meifjord Jørgensen

Dyrene fikk nytt høy en gang om dagen. Da spiste alle og gikk etterpå å la seg enten ute eller inne. På varme dager valgte de ofte å ligge ute.

-Sauer er veldig synkrone. Alle spiser samtidig og ligger samtidig.

Flere sider ved sauens plassbehov og fysiske miljø
Doktorgradsprosjektet er vidt og inneholder hele fem forsøk. Tidligere har Jørgensen sett på om det er mulig å montere en smal liggeplattform av tre oppå strekkmetallet i allerede eksisterende binger til bruk som liggeareal. Siden sauen synes å ha ønske om å ligge inntil vegg har et av forsøkene gått på å sette opp ekstra skillevegger inne i bingene. Hun har også sett på om det å øke gruppestørrelsen demper aggresjon.

-At det å øke gruppestørrelsen demper aggresjon har vi sett hos flere andre dyreslag. Det å ha mange å forholde seg gjør at det ikke er så lett ”å krangle” med de andre. Det blir mest å passe på seg selv, avslutter Jørgensen.

I forsøket med sau var det imidlertid ingen forskjell mellom aggressjonsnivået i små (9 dyr) og store grupper (36 dyr). Her spiller trolig andre faktorer inn, noe som understreker at videre forskning er nødvendig for å kunne gi sauen et best mulig miljø i innefôringsperioden.

Grete Meisfjord Jørgensen skal disputere 3. desember.

Oppdatert: 16.09.10
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Tlf: +47 64 96 51 00
Faks: +47 64 96 51 01
E-post:iha@umb.no

Webansvarlig: Janne Karin Brodin