Utegjengersau - Feral sheep in coastal heaths - developing sustainable agriculture in vulnerable cultural landscapes

Ane Gro Siri Skjelfjord

I dette prosjektet vil eksperter på landskapsøkologi, agronomi, dyrehelse og landbruksøkonomi gå sammen for å skape en lokal næringsutvikling rundt hold av utegjengersau

Forskningsrådsprosjekt ledet fra Bioforsk
Prosjektledere ved Bioforsk: Ann Norderhaug og Samson Øpstad
Prosjektleder ved IHA: Torstein Garmo

Helårsbeite med sau har en flere tusen år gammel historie i det norske kystlandskapet. Denne viktige delen av norsk kulturhistorie har gitt oss en karakteristisk dyrerase, utegjengersau av gammel norrøn rase. Denne sauerasen har oppstått i nært samspill med utviklingen av et unikt kulturlandskap; kystlyngheiene. Dette åpne landskapet, som strekker seg langs atlanterhavskysten fra Lofoten til Portugal, er et resultat av menneskelig tilpasning til et mildt vinterklima: gjennom helårsbeite og sviing har mennesket skapt et kulturlandskap som er særegent for Europa.

Som en følge av bruksendringer og opphør av saueholdet har kystlyngheiene grodd igjen, og de er nå klassifisert som "svært truet" under EUs Habitatdirektiv. Norge er ansvarlig for å ivareta de nordlige kystlyngheiene, men vi har ennå ikke noen helhetlig verneplan. Bevaring av kystlyngheiene er avhengig av at bruken fortsetter. Fornyet interesse for lokal mat fra produsenter så vel som konsumenter, i kombinasjon med nye legale og økonomiske verktøy for ivaretaking av kulturlandskap, er nå i ferd med å skape et positivt miljø for å ta vare på dette særegne økosystemet. Samtidig er det en økende bevissthet på etiske problemstillinger knyttet til dyrehelse og dyrevelferd i vårt moderne samfunn. Forhold som for noen tiår siden ble sett på som normale og tilfredsstillende er ikke nødvendigvis akseptable målt mot dagens standard.

I dette prosjektet går eksperter på landskapsøkologi, agronomi, dyrehelse og landbruks-økonomi sammen for å skape lokal næringsutvikling rundt hold av utegjengersau. Den grunnleggende ideen er at en kombinasjon av næringsvirksomhet og landskapsskjøtsel vil være det mest praktiske og kostnadseffektive verktøyet for å ta vare på de norske kystlyngheiene i fremtiden. Bare gjennom målrettede og kunnskapsbaserte agroøkologiske tiltak, produktutvikling og markedsføring samt subsidiepolitikk kan dette truede økosystemet - og den kulturarven det representerer - bli ivaretatt i fremtiden.

Oppdatert: 21.01.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Tlf: +47 64 96 51 00
Faks: +47 64 96 51 01
E-post:iha@umb.no

Webansvarlig: Janne Karin Brodin

Emneord

- Forskning
- Husdyrfag