Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Kjemi, bioteknologi og matvitenskap [Sidekart] [Kontakt] Chemistry, Biotechnology and Food Science
Tekststørrelse
om umb
utdanning
forskning
english
150 ÅR
1859 - 2009

HOVEDSIDEN IKBM

IKBM
- Om instituttet
- Ledelse
- Ansatte

Studietilbud
- Kjemi
- Mikrobiologi
- Bioteknologi
- Matvitenskap
- Emballasjeteknologi
- Bioinformatikk og anvendt statistikk

Jobbeksempler - tidligere studenter

Student ved IKBM

Forskning
- Forskningsgrupper
- Publikasjoner
- The Research School in Molecular Microbiology

Oppdrag
- Industri
- Småskala

IKBM i media

Arkiv
- Oppslagsarkiv

In English
Kjemi, bioteknologi og matvitenskap

Brunosten: en norsk historie

Siri Eikrem Skotland

Nå er historien om brunosten endelig blitt samlet mellom to permer. Det er professor Roger K. Abrahamsen (IKBM) som har ført denne i pennen, sammen med blant annet Kjell Steinsholt (professor emiritus), Gunnar Bakkene og Reidar Gjerde.


Brunosten betraktes av mange som det norskeste av det norske, og er et kjært pålegg i mange matpakker. Denne osten har en spesiell plass i den norske matkulturen og i den nasjonale identiteten, og få andre matvarer blir med i nordmenns bagasje på utenlandsturer.

Brunost
Brunost Foto: Opplysningskontoret for Meieriprodukter
Osten som ikke er en ost

Men brunosten kan egentlig ikke klassifiseres som en ost. Dette fordi den er laget av mysen i melka, som er et biprodukt etter osteproduksjonen. Ost, slik de fleste land definerer det, er laget av melkens ostestoff.

Norge er det eneste landet i verden hvor produksjon og omsetning av brunost eller mysost er av vesentlig størrelse. Så brunosten er virkelig norsk og unik på mange måter.

Historisk beskrivelse
Historien om brunosten, fra de åpne jerngrytene til dagens høyteknologiske kontinuerlige framstilling, er nå godt beskrevet og illustrert i boka ”Brunosten: en norsk historie”. Her får vi svar på hvordan osten som alle nordmenn har et forhold til, har blitt til.

Boka er skrevet for alle som kan være interessert i brunost, og retter seg i første rekke mot personer som er noe kjent med den meierifaglige og –teknologiske utviklinga. Sentrale begreper blir forklart og den komplekse teknologien bak brunosten beskrives.

Viktig bidrag til norsk industrihistorie
Det er Roger K. Abrahamsen som har tatt initiativet til å skrive boka og forfatte historien om brunosten, som er et viktig bidrag til norsk industrihistorie. Tidligere har han også tatt vært initiativtaker til boka ”Jarlsbergostens historie” utgitt på Tun forlag i 2006.

Alle forfatterne av boka ”Brunosten: en norsk historie” er meieriutdannet og har arbeidet med foredling av melk i mange år. To av dem har i det meste av sin karriere arbeidet med problemstillinger knyttet til framstilling av brunost.

Forfatterne:
Roger K. Abrahamsen er professor i meieriteknologi ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Gunnar Bakkene er fagansvarlig for brunost i TINE BA FoU Senteret.
Reidar Gjerde er pensjonist. Fra 1960 til 1992 arbeidet han som konsulent i brunost ved Norske Meieriers Salgssentral/Norske Meierier/ TINE.
Kjell Steinsholt er professor emeritus, tidligere professor i næringsmiddelteknologi ved Norges landbrukshøgskole.

Publisert: 02.12.08
Oppdatert: 15.01.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Institutt for Kjemi, bioteknologi og matvitenskap

Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB
Postboks 5003
1432 Ås

Tlf.: 64 96 59 00
Faks: 64 96 59 01

E-post : ikbm@umb.no

Besøksadresse:
Bioteknologibygningen (nr. 44 på oversiktskartet)
Christian Magnus Falsens vei 1, 1432 Ås

Emneord

- Matvitenskap
- Næring
- Samfunn
- Teknologi