Månedens stipendiat - september 2008

Siri Eikrem Skotland

Ellen Kathrine Eriksen er stipendiat innenfor forskningsgruppen "Food proteins; Structure and biological function", med Gerd Vegarud som hovedveileder. Ellen identifiserer peptider som dannes ved fordøyelse av myseproteiner fra geit, for deretter å se hvordan cellene i tarmen påvirkes av disse peptidene.

Ellen Kathrine Eriksen Foto: Ellen Kathrine Ulleberg

Mitt navn er Ellen Kathrine Eriksen og jeg har en mastergrad i Matvitenskap fra IKBM (2004). Da jeg studerte på NLH (UMB) fantes ingen valgmulighet for å spesialisere seg innenfor mat og helse, så jeg valgte å studere et år i New Zealand for å supplere med mer helserettede fag. Etter å ha tatt et immunologikurs her på UMB fikk jeg muligheten til å kombinere interessen for mat med immunologi i mastergradsprosjektet mitt. Jeg studerte effekten av myseproteinhydrolysater på immunceller og dette ga mersmak.

Ønsket gikk i oppfyllelse
Det tok hele to år før finansieringen av doktorgradsprosjektet jeg ønsket meg var i havn, men i august 2006 var jeg tilbake på UMB. Nå jobber jeg som stipendiat i gruppen ”Food proteins; Structure and biological function” med Gerd Vegarud som hovedveileder. Prosjektet mitt går ut på å identifisere peptider som dannes ved fordøyelse av myseproteiner fra geit, for deretter å se hvordan cellene i tarmen påvirkes av disse peptidene. Medveiledere er Tor Lea, Einar Jensen og Halvor Holm.

Jakter på nye egenskaper i geitmelk
Norsk geitmelk har svært lite av proteinet alfa s1-kasein, noe som gjør melken dårligere egnet til osteproduksjon. Noe av bakgrunnen for at vi har valgt å studere proteinene i denne melken skyldes et ønske om å kunne finne egenskaper ved melken som gjør at den kan brukes til andre formål enn ost.

Mysen er sammensatt
Mysefraksjonen av melka er det som er igjen etter at kaseinene er felt ut. Proteinene i mysa består hovedsaklig av beta-laktoglobulin, alfa-laktalbumin, serum albumin, laktoferrin og immunoglobuliner, men det er også noe kappa-kasein (glykomakropeptid) og beta-kasein som ikke felles ut sammen med resten av kaseinene. Disse proteinene påvirkes i ulik grad av proteolytiske enzymer.

Sammenligner fordøyelse av myseproteiner
De fleste som gjør in vitro fordøyelsesforsøk (det vil si i prøveglass) bruker kommersielle opprensede enzymer fra gris. Jeg har sammenlignet fordøyelse av myseproteiner fordøyd enten med humane mage- og tarmsekreter eller tilsvarende kommersielle enzymer fra gris. De humane fordøyelsessekretene vi benytter har vi fått fra frivillige donorer i et samarbeid med sykehuset Østfold og overlege Morten Jacobsen.

Tapping av mage- og tarmsaft. Halvor Holm holder frem et rør med tarmsaft fra Marit Kaarstad Dahl (frivillig donor) Foto: Ellen Kathrine Eriksen

Undersøker effekt av pH
I tillegg til å undersøke effekten av enzymkilden, er jeg interessert i å se hvilken effekt ulik pH i magesekken har for fordøyelse av proteiner. Mange mennesker har refluksproblemer (halsbrann) og går på syrehemmere for å forhindre syreskader i spiserøret. Disse menneskene har som følge av dette pH 4-5 i magesekken og dette påvirker fordøyelsen av proteiner ettersom pepsin virker optimalt ved pH 2.

Komplekse analyser må til
Når myseproteiner fordøyes i mage- og tarm dannes det en rekke peptider. Arbeidet med å identifisere disse peptidene har vist seg å være mer utfordrende enn vi trodde, ettersom prøvene som analyseres er så komplekse. Av denne grunn har vi nå grovfraksjonert prøvene ved hjelp av HPLC og holder på med å identifisere peptidene ved bruk av proteomikk. Vi benytter oss både av MS-plattformen her ved UMB og MS-utstyret de har i ved Universitetet i Tromsø.

Skal studere påvirkning i tarmen
I tillegg til å identifisere peptider skal jeg se hva som skjer i møte mellom fordøyde proteiner og tarmepitel. Vi er interessert i å finne ut hvordan tarmepitelet påvirkes, hva som eventuelt tas opp over epitelet og hvordan myseproteiner/-peptider kan tenkes å påvirke immuncellene som er i tilknyttet til tarmen. Dette arbeidet er i oppstartsfasen så jeg ser frem til de to neste årene hvor jeg garantert kommer til å lære mye nytt.

Oppdatert: 07.11.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for Kjemi, bioteknologi og matvitenskap

Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB
Postboks 5003
1432 Ås

Tlf.: 64 96 59 00
Faks: 64 96 59 01

E-post : ikbm@umb.no

Besøksadresse:
Bioteknologibygningen (nr. 44 på oversiktskartet)
Christian Magnus Falsens vei 1, 1432 Ås

Relasjoner til saken

Food proteins; Structure and biological function

Effect of milk proteins and their hydrolysates on in vitro immune responses

Tilbake til Månedens stipendiater ved IKBM

Emneord

- Bioteknologi
- Forskning
- Helse
- Mat og helse