Anita Kristine Aske studerer master i matvitenskap, og tilbrakte det siste semesteret før masteroppgaven ved Massey University i Palmerston North på New Zealand. Studieoppholdet førte til mange verdifulle opplevelser, utfordringer og bekjentskaper på andre sida av jorda.
Jeg klarte etter mye om og men endelig å komme meg på utveksling, og faktisk tørre å ta det store steget ut i den store verden for å studere. Dette var faktisk den siste muligheten jeg hadde, ettersom jeg er ferdig som student våren 2010. Jeg har ikke angret et sekund, og sitter igjen med utrolig mange fantastiske minner.
Massey University campus i Palmerston North
Foto: Anita Kristine Aske
Gode fagmuligheter veide tyngst Palmerston North ligger helt sør på nordøya, cirka 2 timer utenfor Wellington som er hovedstaden på New Zealand. For å være ærlig hadde jeg nok valgt å studere i en av de større byene på New Zealand om jeg hadde valgt igjen, ettersom Palmerston North var litt i minste laget for min smak. Massey University har campus i både Auckland og Wellington, så det hadde absolutt vært en mulighet å søke seg dit. Det som vel var mest avgjørende for min del var at de hadde mest fagmuligheter for en matvitenskapsstudent i Palmerston North så da havnet jeg der. Det viktigste var jo tross alt å komme seg til New Zealand, mitt eventyrland som jeg alltid hadde drømt om å dra til og bo i for en periode.
God velkomst Byen hadde rundt 67 000 innbyggere, og var kjent for å være en studentby, mye på grunn av den unge studentbefolkningen som i store deler av året befant seg der. Massey University som er New Zealands største universitet, hadde den største avdelingen sin lokalisert i Palmy, som byen gjerne kalles. I Palmy finner man det meste, og på universitetet har man flere forskjellige typer sosiale foreninger og klubber man kan bli med i som for eksempel surfeklubb, håndball og fotballag og det meste av andre foreninger for alle interesser.
Jeg følte hele tiden at de som hadde ansvaret for utvekslingsstudentene på ”International Office” i Palmy tok godt vare på studentene sine. Vi fikk bra oppfølging, og i mitt tilfelle var de svært så imøtekommende for å oppfylle de fagvalgene jeg ønsket. I tillegg ordnet de meg også plass å bo på et sted som var merkelig likt Pentagon her på Ås.
Fra sørøya med Mt. Cook i bakgrunnen.
Foto: Anita Kristine Aske
Søkte utenfor avtale Jeg ble likevel ganske skuffet når jeg kom ned dit, ettersom det viste seg å være vanskelig å få ting til å gå opp når det gjaldt fag, og hele tiden følte jeg at det var fag jeg ikke kunne ta, ettersom jeg i mitt tilfelle faktisk var tatt opp som bachelorstudent der, og dermed ikke fikk følge masteremner. Ettersom jeg søkte meg til Massey utenfor avtale, var det lettere å bli tatt opp som bachelorstudent og ta siste års bacheloremner enn som masterstudent.
Men i bunn og grunn var jeg til slutt tilfreds med de emnene jeg endte opp med. Foreleserne var utrolig hyggelige, og veldig opptatt av at jeg skulle ha det bra, og gav meg god oppfølging. Det var aldri vanskelig å få hjelp til noe om man følte behov for det, og det var bare å banke på døra til dem det måtte gjelde.
Lag rom for opplevelser! Ettersom jeg hadde tatt ekstra mange studiepoeng semesteret før jeg dro ned til New Zealand, hadde jeg muligheten til å ta noe mindre fag og studiepoeng enn det man vanligvis hadde gjort om man skulle studert hjemme. Dette gav meg en god mulighet til å reise mye rundt i både helger og ferier i dette fantastiske landet så langt, langt borte. Det kan nevnes at det tross alt kan oppfattes som noe annerledes og kanskje tyngre å studere i et annet land, på et annet språk, og følge et annet opplegg enn hva man er vant til. Så det er veldig å anbefale å ligge litt forut for sin tid om man ønsker å reise, og man har muligheten til dette. Vi hadde en del småferier både midt i og i slutten av semesteret, hvor turen blant annet gikk til Fiji og til roadtrip på nordøya. Etter at semesteret var slutt, drog jeg så ned til sørøya for å sjekke ut denne, og for å gjøre mange rare, sprø ting som hoppe i strikk og i fallskjerm, beundre vakker natur, møte nye mennesker og ha det. Ettersom årstidene var motsatt av det de er her hjemme i Norge, koste jeg meg med sommer under rundreisen min mens dere der hjemme i Norge hutret og frøys.
New Zealand fur seal
Foto: Anita Kristine Aske
"Lille Norge" Mange kaller New Zealand for ”lille Norge” på andre sida av jorda, og New Zealand er på mange måter svært likt Norge, spesielt gjelder dette sørøya, hvor man kan oppleve både isbreer, fjorder og høye fjell. Godt gammeldags vestlandsvær, á la regn, tåke og vind er også en realitet, både på sør- og nordøya. Sørøya skiller seg med andre ord fra nordøya, som enkelte steder kan minne mer om Island enn Norge ettersom man kan reise til vulkanske områder hvor man kan høre og se jorda og vannet boble og koke, man kan observere røyk fra bakken og se geysirer.
Kiwiene, som folkeslaget på New Zealand kalles, er utrolig hyggelige og imøtekommende mennesker, og sperren for og bare gå bort til noen midt på gata for å spørre om noe, er svært lav. Jeg opplevde for eksempel å bli fulgt til et sted jeg ikke fant frem til. Vi nordmenn har mye å lære når det gjelder å være mer åpne og imøtekommende.
Planlegg i god tid! Dersom jeg kunne valgt å reise på utveksling igjen, ville jeg med fordel ha planlagt i enda bedre tid på forhånd, ettersom ting tar utrolig lang tid både når det gjelder byråkrati og utfordringer når det gjelder en hel dag i tidsforskjell. Bruk god tid på å tenke ut hvor man kan tenke seg å dra. Vil man dra til et stort universitet i en stor by, eller liker man litt mindre forhold og universiteter på størrelse med Ås?
Det å ordne seg plass på et universitet utenfor avtale er slett ikke umulig om man ikke finner et sted gjennom UMBs avtalenett, selv om mulighetene her er mange og noe for enhver smak. Man må bare være litt mer tålmodig, og kanskje sende 5-6 mailer ekstra. Muligens vil det i tillegg kanskje være penger å spare med tanke på betaling av skolepenger under studier på for eksempel New Zeland, noe jeg fant ut ved å sammenlikne litt med noen venninner av meg som studerte ved Lincoln University på sørøya.
Ridetur på stranda i Abel Tasman National Park
Foto: Anita Kristine Aske
Opplevelsen veide opp for papirmølla Angående byråkrati, føltes det som om det var en vannvittig og endeløs papirmølle jeg måtte igjennom før jeg endelig kunne sette mine bein på New Zealand. Visum skulle skaffes, kontrakter skulle skrives, penger betales, fag ordnes, men som sagt tidligere, jeg har aldri angret et sekund, og jeg overlevde både byråkratiet og resten av papirmølla. Det er dessuten i tillegg veldig lærerikt, tro det eller ei. Det var gjerne noe sent å dra på utveksling så sent som jeg gjorde, ettersom man faktisk allerede har tatt mange av de mest vanlige fagene som tilbys, og dette da kanskje var med på å gjøre det noe vanskelig å finne fag som faktisk kunne være relevante å ta.
Fra tidligere studenter som har dratt på utveksling før oppgaveskriving, har jeg hørt at dette var en utfordring ettersom oppgaven burde vært planlagt mer på forhånd hjemme, noe jeg ikke følte var aktuelt for min del. Så lenge man planlegger i god tid på forhånd, og har en god dialog med veilederne sine via email, bør ikke dette bli et stort problem.
Ikke all læring kan måles i studiepoeng Selv om veien ut kan føles noe vel lang å gå noen ganger, finnes det tusenvis av grunner til å gå denne veien, samt til å ta et steg ut i den store verden og bort fra trygge, lille Ås. Man lærer så utrolig mye, både når det gjelder faglige ting, og når det gjelder ting som ikke kan måles i studiepoeng. Selv om jeg for første gang i mitt liv hadde et lite snev av hjemlengsel til tider, hadde jeg så absolutt gjort dette en gang til. Det å leve og bo i et nytt og annet land er i seg selv mer enn spennende nok. Semesteret mitt på New Zealand var med andre ord en helt fantastisk opplevelse som gav meg minner jeg med glede vil se tilbake på.
