Handelshuset i Drøbak gjemmer 300 års historie. Arkeolog Reidun Marie Aasheim og hagehistoriker Annegreth Dietze graver sammen for å kartlegge biter av dette. De har gjort funn som kan beskrive hagen og dens utvikling.
Annegreth Dietze
Foto: Håkon Sparre
Handelshuset Drøbak eller Askautrudgården ligger rett ved Torvet i Drøbak. De eldste spor av bygningen er fra tidlig 1700-tallet, de yngste fra midten av 1800-tallet. Hagen er midlertidig fredet og må undersøkes før eieren kan få lov til å endre noe.
Positivt samarbeid Det er uvanlig at arkeologer og hagehistoriker arbeider sammen på en slik måte som ble gjort i utgravingsprosjektet fra 27. til 29. oktober 2008, forteller Annegreth Dietze. Samarbeidet viste seg å være nyttig og ga gode resultater. Flere faggrupper var med og tolket spor etter hvert som de ble funnet.
Dessverre er det ofte slik at hageanlegg forsvinner. De fredes sjelden og det foreligger lite dokumentasjon om små anlegg. Det har ikke lyktes å finne noe kart fra 1700-tallet som viser Handelshuset, ei heller noe hagekart. Det vil si at det eneste som kan avdekke historien er en utgraving.
Utgraving i hagen til Handelshuset i Drøbak, oktober 2008
Foto: Annegreth Dietze
Partene var enige om at et slikt samarbeid burde skje oftere. Hagehistorikeren lærer mye av arkeologen og hvordan de tolker eldre spor. Samtidig kan kunnskap om hagehistorie sette funn i en annen sammenheng og gi arkeologen verdifulle innspill. Både Reidun Aasheim og Annegreth Dietze understreket dette.
Funn Det ble funnet tekniske konstruksjoner under utgravingen. Det var blant annet en brønn. Dateringen er ikke avklart ennå, men det er nevnt to brønner i en takst fra 1844. Det ble funnet et eldre bed, sannsynlig fra 1700-tallet og flere antydninger på yngre bed, sannsynligvis fra 1800-tallet. Brønnen ble antageligvis fylt igjen med matjord og brukt som bed for blomster eller busker.
Utgravingsgrop fra hageanlegget til Handelshuset i Drøbak, oktober 2008
Foto: Annegreth Dietze
I tillegg ble det funnet grusganger ca. 30 cm under overflaten. De hadde fundament av kokstein med naturgrus på toppen. Stiene antyder en rektangulær hageform. Vi fant også søppel i jordmassene fra 1600, 1700 og 1800 tallet. Dette var i form av keramikk, porselen og bygningsmateriale som tegl, takstein og spiker, sier en entusiastisk arkeolog.
Muntlige kilder forteller at det har stått et syrinlysthus i enden av anlegget mot torget.
Prosjektinformasjon Dette er et samarbeidsprosjekt mellom arkeologer fra Akershus Fylkeskommune og landskapsarkitekter/hagekunsthistorikere fra Institutt for landskapsplanlegging ved UMB i Ås. Arkeolog Reidun Marie Aasheim, Egil Marstein Bauer, Helan Recasens Sala, landskapsarkitekt/hagehistoriker Annegreth Dietze og Bjørn Anders Fredriksen var med i utgravingen.
Utgravingen ble betalt av Akershus Fylkeskommune.
Det har vært stor interesse for prosjektet, mange forbipasserende tok kontakt og Østlandssendingen (radio) sendte intervju 30. oktober, mens Østlandets blad hadde en lang artikkel 31. oktober.
