Professor Hans Sevatdal har vært lenge ved UMB (NLH) og har derav mange historier å fortelle. En av fortellingene er om instituttets gode utdanning innen eiendomsfag.
Hans Sevatdal
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Eiendomsfag ved UMB ”Eiendomsfag” er dels betegnelse på et femårig masterprogram ved ILP og dels betegnelse på et noe mer avgrenset fagfelt som utgjør en hovedingrediens i masterprogrammet. Sentralt i fagfeltet står kunnskap om faste eiendommer, om rettigheter og om eiere, særlig i forhold til bruk av arealbruk i bygd og by.
I hvilke profesjoner trenger man eiendomsfag? Eiendomsfag er en dominerende ingrediens i en jordskiftedommers hverdag. Så også når en overingeniør i Statens vegvesen eller en annen offentlige virksomhet skal erverve grunn og rettigheter, om nødvendig ved ekspropriasjon. Det samme gjelder for private utbyggings- og planleggingsfirmaer, og ikke minst i de mange konsulentfirmaene som driver rådgivning for både private og offentlige virksomheter. Eiendomsforholdene i Norge er ofte uklare og på en eller annen måte ”uryddige”, forteller Sevatdal. - Faktisk er hyppigheten av uklarheter og tvister om for eksempel grenser, større enn i mange andre land i Europa. Særlig i nabolandene i Skandinavia. Grunnen til dette er neppe at eierne i Norge er mer kranglevorne enn andre steder. Det henger sammen med særegenheter ved de offentlige eiendomsregistre gjennom tidende, og i særlig grad at oppmåling og kartlegging av grenser har vært lite prioritert gjennom lange tider. Det er derfor nok av oppgaver å ta tak i, i mange år framover. -
Hans Sevatdal
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
UMB er en god kompetanseleverandør av eiendomsfag Institutt for landskapsplanlegging har god kompetanse innenfor jus – både privatrett og forvaltningsrett - og planprosesser som omhandler eiendomsforhold. Trekantforholdet mellom jus (både forvaltningsrett og privatrett), arealplanlegging og eiendomsfag gir studentene en unik kompetanse, som de kan dra nytte av etter studietiden. ”Jeg er stolt av det studietilbudet vi tilbyr, vi gir studentene god opplæring i konfliktforståelse, konfliktbehandling og forhandlinger gjennom en profesjonsorientert undervisning. Og det beste av alt er at undervisningsopplegget gir lærerne god inspirasjon”, sier Sevatdal.
Studenter ved storplenen
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Hva er eiendomsfag For å bli godeutøvere innen et så vidt sammensatt fagfelt kreves det at studentene oppøver evne til å lytte og til å forstå, samtidig som de også må utvikle evne og vilje til å kunne ta beslutninger i kontroversielle og konfliktfylte saker.
Beslutninger som vil kunne oppfattes som – og faktisk være - vonde og ubehagelige for den ene parten. I tillegg bør de ha evne til å gjøre dette og til å formidle avgjørelser på en anstendig måte.
De må kunne sette opp gode kontrakter og kunne mye om kjøp og salg av eiendom. Lover og regler må ligge som grunnlag for denne typen avgjørelser, ofte sammen med tolkning av historien som knytter seg til eiendomsforholdene.
Ved ILP har vi et 5-årig spesialstudium som legger vekt på å utvikle de innsikter, evner og ferdigheter som trengs for å kunne kalles spesialist innenfor eiendomsfag, sier Sevatdal.
Historikk Eiendomsfagene ved UMB har utspring i jordskifte, og ble etablert som eget studieprogram 1898, for å utdanne fagfolk til jordskifterettene. Studieprogrammet var da nokså ensidig rettet mot jordskifte innen jord- skog og utmarksbruk, altså arealbruk og eiendomsforhold på landsbygda. Fra tidlig på 1960-tallet begynte det å skje store endringer. Landmåling var den gang en betydelig del av utdanningen, men har etter hvert endret karakter og fått mye mindre plass, mens arealplanlegging og problemstillinger rettet mot bymessige forhold og eiendomsforhold rent generelt har fått mye større plass.
Stave, 1906
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Jordskifte Jordskifte er ikke noe særnorsk fenomen. I sin moderne form oppsto det i Tyskland i siste halvdel av 1700-tallet og spredte seg via nabolandene til Norge på 1800-tallet. Kjernen i jordskiftesystemet var ønsket om å komme bort fra det man oppfattet som ”skadelig fellesskap”. Noe som den gang omfattet teigblanding og sameie i jord og skog, samt klyngetun. Man ønsket å komme over til mer individuelle drifts- eieformer. Utflytting av klyngetuna var dels begrunnet i hygieniske og helsemessige problemer. Blant annet ser det ut til å ha vært en forestilling om at spedalskheten, som var meget utbredt på Vestlandet, hang sammen med tette og uhygieniske tunforhold. I dag brukes jordskifte som metode i alle former for eieforhold, også i urbane sammenhenger. Sevatdal trekker fram som eksempel at eiere av seksjonerte boliger (såkalte ”selveierleiligheter) ikke blir enige om bruk og vedlikehold av fellesareal og yttervegger.
Stave, 1979
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Offentlig jordskifte er statlig, og reglene har vært slik at dersom en part krever jordskifte, så må de andre partene finne seg i at det blir holdt skifte dersom jordskifteretten finner det fornuftig. Sevatdal finner fram et vakkert gammelt kart som viser et minnelig jordskifte avsluttet i 1804 over hele gardsområdet til Sorknes – en stor gård ved Glomma i Grue i Solør – med et 20-talls bruk. Målet for dette jordskifte var å få større teiger og dele opp de felles skogsarealene. I dette jordskiftet ble de først enige om å bruke konsulent til å sette opp et forslag til avtale. Avtalen ble satt opp og partene ble enige om de nye grensene. Bildet viser kartet før og etter skiftet.
Eiendomsregistrering Eiendomsregistrering er en del av eiendomsfaget. Det offentlige eiendomsregisteret i Norge består av to systemer. Det er et register over eiendommer (matrikkel) og et eier- og rettighetsregister kalt grunnbok. I matrikkelsystemet skjer eiendomsdeling og annen eiendomsdannelse samt oppmåling og kartlegging. I grunnbokssystemet skjer tinglysinga, dvs. registrering av hjemmels- og heftelsesforhold. Kommunene er ansvarlige for matrikkelen lokalt, Statens kartverk på Hønefoss er sentralorgan. Tidligere lå tinglysing i tingrettene, det vil si hos sorenskriveren. Nå er begge systemene sentralisert og Statens kartverk på Hønefoss følger dem opp.
