| Navigasjon: Hovedside / Institutter / Landskapsplanlegging |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
En diskursanalyse av estetikkforståelser i byutviklingen
Kjersti Sørlie RimerHæge H Skjæveland
- Veileder: Inger-Lise Saglie
- Masteroppgave ILP 2009
Arendal
Foto: Hentet Arendal kommune
Passer det inn? En diskursanalyse av estetikkforståelser i byutviklingen
Sammendrag
Denne oppgaven tar for seg temaet estetikk i byutviklingen. Temaet blir tilnærmet ved hjelp av et case fra Arendal: forslag til reguleringsplan for Barbu Brygge. Bebyggelsen foreslått i denne planen er formet i lamellstruktur, og er plassert foran et eldre småhusområde.
Planforslaget førte til stor offentlig debatt rundt estetikk. Problemstillingen i denne oppgaven består av to spørsmål:
Hvilke ulike forståelser av hva som er god eller riktig estetikk og arkitektur kan identifiseres i den offentlige debatten rundt reguleringsplanforslaget for Barbu Brygge?
Hva ligger til grunn for disse forståelsene?
For å besvare disse spørsmålene blir det gjort en diskursanalyse. I denne kommer det frem at det kan identifiseres to hoveddiskurser
innen estetikkdiskursen i den offentlige debatten rundt reguleringsplanen: Urbanismediskursen og ”det passer ikke inn”-diskursen. Urbanisme-diskursen argumenterer for en urban estetikk og arkitektur og for lamellbebyggelsen i reguleringsplanforslaget. ”Det passer ikke inn”-diskursen argumenterer mot en slik urban estetikk. ”Det passer ikke inn”-diskursen består av flere underdiskurser, hvorav alle er mot estetikken i reguleringsplanforslaget. Det som skiller underdiskursene er hva de er for. Park-diskursen er en underdiskurs som argmenterer for park, mens sørlandsstil-diskursen argumenterer for en utbygging tilpasset det sørlandske. Diskursene har ulike tolkningsrammer. Urbanisme-diskursen preges av fagdiskurs, markedsdiskurs og global diskurs, mens ”det passer ikke inn” preges av en
kulturelt forankret diskurs. Diskursene befant seg også i en hegemonisk kamp, der de kjempet om få sin estetikkoppfatning til å bli den gjeldende. I denne kampen kjempet de om å få eie ulike temaer og argumenter. ”Det passer ikke inn”-diskursen gikk seirende ut av kampen om hegemoniet.
Problemstilling:
Problemstillingen for denne oppgaven er: Hvilke ulike forståelser av hva som er god eller riktig estetikk og arkitektur kan identifiseres i debatten rundt forslaget til reguleringsplanen for Barbu brygge? Hva ligger til grunn for disse forståelsene?
Skogheim og Røe (2003:35) fremhever diskursanalyse som et godt redskap for å gå inn i debatter rundt byutvikling. Det er dette jeg har valgt å gjøre i denne oppgaven for å finne svar på problemstillingen. Diskursanalyse er et verktøy som åpner mulighetene for en dypere forståelse av ord og utsagn (Hajer 1993:45).
Denne diskursanalysen er bygd opp på følgende måte:
I kapittel 2 presenteres det teoretiske grunnlaget for analysen. Kapittelet tar for seg estetikkbegrepet og diskursbegrepet, og går til slutt inn på rammer for påvirkning av estetikkdiskursen i byutviklingen.
Kapittel 3 er metodekapittelet, og her beskrives fremgangsmåten for innsamling av data og analysen. Blant annet beskrives metoden for diskursanalysen.
Videre i kapittel 4 presenteres caset i oppgaven. Både Arendal og bydelen hvor planforslaget er situert, Barbu, presenteres. I tillegg presenteres Kommunedelplanen for Barbu og det aktuelle forslaget til reguleringsplan for Barbu Brygge.
I kapittel 5 er det selve analysen som står i fokus. Først presenteres diskursene, så følger rammer for påvirkning. Deretter identifiseres hegemoniske posisjoner, før estetikkbegrepet settes inn i analysens
kontekst avslutningsvis i kapittelet.
Oppdatert: 01.09.09
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for landskapsplanlegging