Som landskapsarkitekt kan man skape noe som gir de fleste glede og som i tillegg kan ha en positiv innvirkning på miljø, klima og folks helse. Jeg har ikke angret en dag, og ville valgt det samme om igjen sier Anne Katrine Geelmuyden.
Anne Katrine Geelmuyden
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Landskapsarkitektur Professor og landskapsarkitekt Anne Katrine Geelmuyden bruker lang tid på å beskrive sitt yrke. Det er så mange spennende forhold, rammefaktorer og faglige utfordringer som skal belyses, forteller hun - og starter med å trekke linjer tilbake til opprinnelsen av faget – hagekunsten -. Hagekunsten springer ut fra dyrking av medisinplanter og nyttehagebruk. Det har vært hager i mer enn 5000 år innenfor vår kulturkrets. De eldste kildene som dokumenterer dette finner vi i Midtøsten.
I motsetning til nyttehager kan hager formet med en kunstnerisk målsetting, regnes som en luksusvariant som følger velorganiserte samfunn med materielt overskudd og privatpersoner med god økonomi.
Rød herregård, Halden
Foto: Karsten Jørgensen
Babylons hengende hager sies å ha vært et terrassert bygg som ble laget for å ligne et fjell. ”Mange vil si at hagekunsten og landskapsarkitekturen fremfor alt sier noe om hvordan en kultur forholder seg til naturen, på det praktiske så vel som på det symbolske plan. Den sier også noe om stedets religion, vitenskap og teknologi” fortsetter Geelmuyden. I det tidlige Persia var jakthager, appelsin- og fikenplantasjer vanlige, og idet tørre Østen var vanningskanaler og skyggende planter viktige deler avhageanleggene. Teknologisk og naturvitenskapelig kunnskap skal også i dag forenes i en ”romkunst”, som landskapsarkitekturen er. Den skapende og estetiske motivasjonen er derfor svært viktig i utøvelsen av faget. - Det nyttige forenes med det vakre. -
Brostein ved Meierimuseet
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
I middelalderen brakte klostrene gjennom sine hageanlegg nye planter og kunnskap om dem til våre breddegrader. Kunnskap om planter må landskapsarkitekten ha. Hun må forstå hvordan man foredler planter, kjenne til de ulike plantenes herdighet og dens krav til jord, vann, lys og naboplanter. Men plantene er bare ett av flere materialer landskapsarkitekturen jobber i forhold til. I tillegg kommer terrengform, vann, lys, stein og betong og ulike vei- og gatebelegg , for å nevne noen.
Landskapsarkitekturen er stedbundet; den må tilpasses landskapet og byen den skal bli en del av , enten det dreier seg et boligområde, en byplass, en park eller en motorveistrekning, et gammelt parkanlegg eller et naturområde som det skal tas vare på. Geelmuyden forklarer entusiastisk at dette er en av grunnene til at det er variert og spennende å være landskapsarkitekt. Man får alltid nye prosjekter og kan bruke sin kreativitet hver eneste gang.
Prosjekt Nedre Elvehavn, Trondheim
Foto:
Forvaltning av landskap – landskapsarkitekten er med på laget Anne Katrine Geelmyuden ramser opp mange forhold som landskapsarkitekten må ta hensyn til. Det kan være overordna planer som er vedtatt, lovgivning og økonomi, lokale folks ønsker og, ikke minst, andre fagfolks ekspertise.
En landskapsarkitekt må kunne samarbeide tett med arkitekter, økologer, ingeniører og tekniske fagfolk, sier Geelmuyden. Dette er en annen grunn til at landskapsarkitektur aldri blir kjedelig, man må hele tiden tilegne seg ny kunnskap. Dette yrket sikrer livslang læring, fordi det griper inn i, og berøres av, så mange andre fagfelt.
Utdanning ved UMB Landskapsarkitekturutdanningen har lang fartstid ved UMB (tidligere NLH) og UMB-studiet er et av de eldste i Europa. En av de store fordelene ved UMB er at man kan finne samarbeidspartnere man kommer til å treffe i arbeidslivet ved dette universitetet. Det er studenter med fagområder som naturforvaltning, bygg- og arkitektur, vann og miljøteknikk, plante- og miljøfag, økonomi, by- og regionplanlegging og eiendomsfag. Man kan altså øve på samarbeid i prosjektoppgaver og masteroppgaver eller hente ekspertise på fagområder man trenger hjelp til.
Skal hun lykkes må landskapsarkitekten ha en klar ide om prosjektets retning og være veldig opptatt av helhetstenking, samtidig som hun må se etter nye muligheter og være oppfinnsom. Dette blir vektlagt i utdanningen, understreker Geelmuyden.
Finnes det jobber i framtiden Det har alltid vært jobb til kandidatene fra UMB, unntatt i en kort periode tidlig på 1990-tallet. Geelmuyden tror ikke nedgangen vil komme tilbake, siden det nå er så stort politisk fokus på miljø, klima, og grøntarealer i byene. Dessuten vil det bli et økende behov for fagfolk som ikke bare er spesialister innen ett felt, men som kan jobbe fram tverrfaglige løsninger på plan- og forvaltningsoppgaver.
I ny drakt. Urbygningen ved UMB pynter opp i landskapet etter at den nye lyssettingen ble tent under jubileumsåpningen den 9. januar.
Foto: Håkon Sparre
Hun er optimistisk og mener at landskapsarkitektene står foran en stor og spennende utfordring og at de vil kunne erobre stadig nye arbeidsområder. Denne anledningen må de gripe. Det er utrolig viktig at landskapsarkitekten tar lederroller framover.
