| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Landskapsplanlegging |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
En preken for parken
Ingeborg Hauge HøylandUMBs historiske parkanlegg fremstod i fornyet drakt til den offisielle åpningen av universitetet.
- Parken på UMB er et viktig kulturminne, og nye elementer bidrar til å sette fokus på dens kvaliteter, sier Karsten Jørgensen, professor i landskapsarkitektur.
Det siste året har flere nye elementer beriket det sentrale campus-området, og det siste tilskuddet er syv lønnetrær rundt en stensatt plass. I ”universitetslunden” mellom det nye Bioteknologibygget og det eldste tunet på Campus, skal Kronprinsen foreta den høytidelige åpningen av det nye universitetet.
- Trekronene er ment å vokse sammen og gi et skyggefullt møtested på varme sommerdager for fremtidige studenter og ansatte.
- Her vil de blant annet ha utsikt til de fire store blodbøkene som er forbindelsen mellom det opprinnelige tunet på Campus og hovedplenen. Blodbøkene symboliserer en annen viktig overgang – den fra Høiere Landbrugsskole til Norges landbrukshøgskole i 1897, forklarer Jørgensen.
Nyklassisistisk harmoni
Symbolikk er én ting, selvstendig kvalitet en annen. Med etableringen i 1919 av det som i dag er Europas eldste høyere utdannelse i landskapsarkitektur, ble grunnlaget lagt for en park av internasjonal klasse.
”Hagekunst” og ”hagearkitektur” var betegnelsene som da ble brukt for denne utdannelsen. Vår første professor i hagekunst – Olav L. Moen - utformet i 1924 et ambisiøst anlegg med et stramt utformet parkrom i sentrum.
- Nyklassisismens tid i hagekunsten var kortvarig, og de få anlegg i stilarten har krav på ekstra oppmerksomhet. Vigelandsparken er et annet, selv om parken utenom de imponerende skulpturene er av en tvilsom kvalitet. UMB-parken er det mest gjennomførte eksemplet på stilarten i Norge, slår Karsten Jørgensen fast.
Moens prosjekt falt sammen med oppføringen av Tårnbygningen, og med den var de store campus-bygningene på plass – alle formet av arkitekt Ole Sverre.
- Bygningene fra de store byggeperiodene i 1860, 1900 og 1924 er ved hjelp av den stramme parkplanen samordnet slik at det kan se ut som om alt er planlagt under ett. Nyklassisismens idé var da også at hagen skulle bringes i harmoni med bygningene, forteller Jørgensen.
Amerikansk inspriasjon
En park var det også før Olav L. Moen og Institutt for hagekunst. Etter etableringen av Den Høiere Landbrugsskole på Aas i 1859, oppstod i 60-årene et grøntanlegg under ledelse av gartner Abel Bergstrøm. Tyngdepunktet var Svanedammen og Tunet med Tuntreet fra 1864.
Statuen av Christian Magnus Falsen litt vestenfor kom samme år og i forbindelse med 50-årsjubileet for Grunnloven. Parken rundt disse elementene ble bare kalt ”Ås-parken”.
Omtrent samtidig ble Central Park etablert i New York, en folkepark som skulle komme til å inspirere mange generasjoner med landskapsarkitekter. Den påvirket også utviklingen av hagearkitektur og hagekunst i Norge, og dermed også parken på Ås.
Menneske og miljø
Både Karsten Jørgensen og leder for parkenheten i Drift- og serviceavdelingen, Linda Vesterlund, påpeker manglende vedlikehold og skjøtsel av parken gjennom flere tiår.
- Vi har bygget opp den nødvendige kompetansen og er på rett vei igjen, sier imidlertid Roger Green, formann for arbeidsgjengen i parken
- Det sies at det ytre miljøet speiler menneskenes indre, og at et samfunn får de omgivelser de fortjener. Jeg tror de estetiske kvalitetene som gir trivsel ved og stolthet over arbeidsplassen høyner kvaliteten på det vi gjør, sier Jørgensen.
- Ikke minst derfor må vi ta vare på den kulturskatt som UMB-parken er, avslutter professoren fra Institutt for landskapsplanlegging.
Oppdatert: 20.05.05
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for landskapsplanlegging