Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Landskapsplanlegging [Sidekart] [Kontakt] Landscape Arch. and Spatial Planning
Tekststørrelse
om umb
utdanning
forskning
english
150 ÅR
1859 - 2009

OM ILP
- Ansatte
- Seksjon for landskapsarkitektur og design
- Seksjon for planlegging, eiendom og jus
- Kunstnere
- Hagekunsthistorie
- Virtuell Lab
- Fagdager
- Samarbeidsavtaler
- Ledig stilling

STUDIER
- Landskapsingeniør
- Landskapsarkitektur
- By og regionplanlegging
- Eiendomsfag
- Eiendomsutvikling
- Jus

PhD-STUDIER
- Stipendiater
- Prosjekter
- Publikasjoner

ETTERUTDANNING (SEVU)

- Tips oss
- Medieklipp
- Nyhetsarkiv
- Facebook
- Bibliotek
Landskapsplanlegging

Første doktor i hagekunst-historie

Trond Solem

Fredag 13/10 disputerte Annegreth Dietze til Norges første doktorgrad i hagekunst-historie. Hagekunsten i Norge mellom 1750 og 1850 er utgangspunkt for Dietzes avhandling.


Annegreth Dietze
Annegreth Dietze Foto: Håkon Sparre
Institutt for landskapsplanlegging har lange tradisjonerer med hagekunst og er eneste norske institusjon med student- og etterutdanningskurs på området. Den første doktoravhandlingen i hagekunsthistorie har tittelen:
Garden art and the Bourgeoisie 1750-1850 Social, political and economical aspects of garden art in the south of Norway with a focus on plant import

Annegreth Dietze disputerte fredag 13/10 med prøveforelesning og forsvar av avhandlingen. Medlem av bedømmelseskomitéen var professor Anne Katrine Geelmuyden fra UMB, og opponenter de kjente internasjonale kapasitetene professor Erik de Jong fra universitetet i Wageningen (Nederland) og
professor Gert Gröning fra Universität der Künste (Berlin).

Litt om avhandlingen:
Dietzes avhandling analyserer cirka 20 hageanlegg i Sør-Norge, diskuterer eiernes motivasjon for å anlegge disse og fokuserer på plantebruken. Hagene var en del av den borgerlige kulturen som man finner i Norge i tiden mellom 1750 og 1850.

Politiske omveltninger og handelskontakter fant sitt uttrykk i norske hageanlegg fra denne perioden. Avhandlingen undersøker bl.a. kontakter med tyske, hollandske, engelske, danske og svenske planteskoler samt innflytelsen fra andre internasjonale kontakter på norsk hagekunst.

Plantene demonstrerte eiernes velstand, kunnskap og dannelse, og ble dermed viktige for å vise status og identitet overfor venner, familie og handelspartnere.

Det viser seg at plantebruken på denne tiden har vært mye mer variert enn det vi kjenner i Norge i dag. Er det kanskje mulig å bruke historien som inspirasjon for dagens landskapsarkitektur?

Målet med avhandlingen er å dokumentere en interessant del av norsk kulturhistorie samt å bidra med erfaringer fra historien til dagens landskapsarkitektur.

Oppdatert: 10.09.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Institutt for landskapsplanlegging

Postboks 5003
1432 Ås

Tlf.: 64 96 53 00
Faks: 64 96 53 01

E-post: ilp@umb.no 

ILP på Facebook

Relasjoner til saken

Disputas fredag 13/10

Emneord

- Forskning
- Landskapsarkitektur
- Landskapspleie
- Miljø, natur og kultur