Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Landskapsplanlegging [Sidekart] [Kontakt] Landscape Arch. and Spatial Planning
Tekststørrelse.

OM ILP
- Ansatte
- Seksjon for landskapsarkitektur og design
- Seksjon for planlegging, eiendom og jus
- Kunstnere
- Hagekunsthistorie
- Virtuell Lab
- Fagdager
- Samarbeidsavtaler
- Ledig stilling

STUDIER
- Landskapsingeniør
- Landskapsarkitektur
- By og regionplanlegging
- Eiendomsfag
- Eiendomsutvikling
- Jus

PhD-STUDIER
- Stipendiater
- Prosjekter
- Publikasjoner

ETTERUTDANNING (SEVU)

- Tips oss
- Medieklipp
- Nyhetsarkiv
- Facebook
- Bibliotek
Landskapsplanlegging

Grønne lunger blir grå

Trond Solem

Forskning gjennom de siste 20 år har bevist at vi ikke lever godt uten det grønne rundt oss. Men i Oslo har grønne arealer tilsvarende 20 slottsparker eller 640 fotballbaner forsvunnet mellom 1994 og 2006. Det viser ferske tall fra en studie som ledes av professor Kine Halvorsen Thorén.


Kine Halvorsen Thoren
Kine Halvorsen Thoren Foto: Trond Solem
Professor Thorén ved UMBs Institutt for landskapsplanlegging leder en studie av endringer i grøntstrukturen i Oslo. De første resultatene har nettopp kommet inn, og viser at hele 7,6 prosent av de grønne arealene i Oslo har forsvunnet siden 1994.

- Vi har foreløpig ikke analysert hvaslags grønne områder som forsvinner.
Med bakgrunn i de mange protestaksjonene de siste årene, tyder allikevel mye på at det er viktige bruksområder som nedbygges, sier Thorén.


Vellykket fortetting = nok grønt
I år er det 20 år siden Brundtland-kommisjonen leverte rapporten Vår felles framtid til FNs hovedforsamling. Et omfattende forskningsprosjekt ble satt i gang i Norge for å undersøke hvordan byer og tettsteder burde utvikles for å imøtekomme Brundtland-rapporten, som mange mener var den virkelige starten på globalt miljøarbeid.

Institutt for landskapsplanlegging og Kine Halvorsen Thorén var med, sammen med store deler av det norske planleggings-miljøet. Veien til dagens forskning gikk via en rekke prosjekter i løpet av 90-tallet, fram til et prosjekt i 1997 der nye metoder for kartlegging ble utviklet og testet. Blant annet ble satelitteknologi tatt i bruk.

- Den gangen var tiden ikke moden, men 10 år etter har teknologien kommet mye lenger, sier Thorén. Til høsten skal Oslo også kartlegges med høyoppløselige bilder som kan brukes i arealplanlegging. At Norsk romsenter støtter prosjektet og at Geodatasenteret er en viktig samarbeidspartner, forteller at utvikling av kartleggingsmetoder og teknologi angår flere fagfelter.

Mye har altså skjedd med forskningsmetodene, uten at studiene fra 1990-tallet er blitt mindre samfunnsaktuelle.
- De viste at det er en betingelse for en vellykket fortettingspolitikk at befolkningen sikres gode og attraktive oppholdssteder ute.
Det er blitt mere grått i hovedstaden.
Det er blitt mere grått i hovedstaden. Foto: Leif Thomas


- For å oppnå dette mente vi at grønne lunger må veie like tungt i byplanleggingen som bebyggelse og transport, sier Thorén. Det mener hun også i dag.

Bevist som helsegode
- Hvorfor er det bekymringsfullt at grønne lunger forsvinner i Oslo?
- Det finnes mye forskning både fra Norge og andre land som understreker behovet for nærhet til naturen og det grønne.

- 20 år gamle amerikanske studier avdekket at syke ble fortere friske gjennom å se på natur utenfor sykehusvinduene, og at naturen både har fysiologiske og avkoblende effekter på oss.

- Ferske danske studier viser at de som bor nær natur eller parker, er mindre stresset enn de som bor langt unna. Svenske undersøkelser viser at grønne omgivelser gir bedre konsentrasjon for eldre demente, og både i Norge og Sverige er det avdekket at barn i naturnære barnehager både er friskere enn andre og utvikler bedre motorikk, nevner Thorén.

Ufolkelig planlegging
Et folkemøte den 8. mai, arrangert av Nettverk for grønne lunger, ga en indikasjon på at planlegging av landskap er en oppgave som flere enn politikere og fagfolk ønsker seg en bit av. Kine Thorén holdt innledning på møtet, der mange og engasjerte Oslo-borgere deltok.

- Folk er veldig engasjerte i disse spørsmålene, og mange føler de blir overkjørt av myndighetene. Det har også vært mange lokale protestaksjoner i Oslo mot utbyggingsprosjekter (med flyttingen av USAs ambassade som den mest profilerte) som indikerer både systemfeil og at det ikke er kultur for å lytte til folk, sier Thorén

Norge var blant de første som undertegnet Den Europeiske Landskapskonvensjonen, som i likhet med menneskerettighetskonvensjonen sorterer under Europarådet. Den trådte i kraft i 2004 og understreker hvor viktig det er med både planmessig landskapsarbeid og brede folkelige prosesser for å sikre landskapet.

Bilen tar plass
Biler tar også mye plass. Her fra UMBs campus.
Biler tar også mye plass. Her fra UMBs campus. Foto: Håkon Sparre
Thorén påpeker forøvrig at det slett ikke bare er boligbygging som stjeler grønne arealer.
- De grå arealene – veier og parkeringsplasser – har også økt mye. Vi må kanskje spørre oss selv om det er en menneskerett å kjøre til Oslo. Industrien har også store lagerområder, påpeker Thorén.

- Hvorfor skal alt inn i ring 2? En ”flerkjerne-politikk” er en bedre idé – virksomhet kan flyttes fra Oslo til de nærmeste større tettstedene, mener professoren i landskapsplanlegging.

Oppdatert: 06.09.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Institutt for landskapsplanlegging

Postboks 5003
1432 Ås

Tlf.: 64 96 53 00
Faks: 64 96 53 01

E-post: ilp@umb.no 

ILP på Facebook

 
Relasjoner til saken

Mediaomtale:

Aftenposten Aften 18/5

NRK Østlandssendingen

Innlegg Aftenposten

Dagsavisen