Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Landskapsplanlegging [Sidekart] [Kontakt] Landscape Arch. and Spatial Planning
Tekststørrelse.

OM ILP
- Ansatte
- Seksjon for landskapsarkitektur og design
- Seksjon for planlegging, eiendom og jus
- Kunstnere
- Hagekunsthistorie
- Virtuell Lab
- Fagdager
- Samarbeidsavtaler
- Ledig stilling

STUDIER
- Landskapsingeniør
- Landskapsarkitektur
- By og regionplanlegging
- Eiendomsfag
- Eiendomsutvikling
- Jus

PhD-STUDIER
- Stipendiater
- Prosjekter
- Publikasjoner

ETTERUTDANNING (SEVU)

- Tips oss
- Medieklipp
- Nyhetsarkiv
- Facebook
- Bibliotek
Landskapsplanlegging

Hagekunsthistorie som inspirasjonskilde

Trond Solem

Gjennom hagekunstens historie har det vært diskutert hvordan mangfold i plantenbruk kan kombineres med det norske klimaet. I samarbeid med Riksantikvaren tilbyr ILP nå etterutdanningskurs i bevaring av historiske hager, med vekt på historisk plantebruk.


Av stipendiat Annegreth Dietze, Institutt for landskapsplanlegging

I Norge er det en vanlig oppfatning at klimaet innskrenker muligheten til å bruke planter på samme måten som i andre land lenger sør. Allerede den tysk-danske hageteoretiker C.C.L. Hirschfeld (1742–92) skrev i 1785 at «strengheten av klimaet» i Norge hindrer utviklingen av hagekulturen (selv om han åpenbart aldri har vært i Norge).

Men gjennom hele hagekunsthistorien har hageeiere, vitenskapsmenn eller hagepionerer etterlatt litteratur og andre dokumenter med råd om hvordan man kan tilpasse seg det norske klima og likevel få mangfold i plantebruken.

Uten tvil krever Norges topografiske og klimatiske betingelser god kunnskap på dette feltet for å realisere nye ideer og for å oppnå tilfredsstillende og realiserbare resultater. En god utdanning i plantebruk for gartnere og landskapsarkitekter er helt avgjørende i denne diskusjonen.

I utgangspunktet er det ikke så enkelt å bare bestille den ene eller andre planten fra sydligere breddegrader for å prøve noe nytt. Ikke alle gartnere eller landskapsarkitekter kan være hagepionerer eller «plantejegere». Men det er mulig å lære av historien. Plantebruken på 1800-tallet var for eksempel mye mer variert enn i dag.

Det er altså mulig å hente inspirasjon fra hagekunsthistorien. Man kan diskutere planteutvalg, men også formgivingen med vegetasjon i dagens landskapsarkitektur på bakgrunn av historiske kilder. Og man kunne spare mye tid på å finne «nye» planter for ett anlegg når man ser hva man tidligere plantet her til lands. Selvfølgelig må man i denne sammenheng også diskutere vedlikeholdskostnader og anleggets funksjon.

Institutt for landskapsplanlegging og Riksantikvaren tilbyr i oktober 2006 et etterutdanningskurs med temaet Bevaring av historiske hager med vekt på historisk plantebruk» for å imøtekomme behovet for mer kompetanse på dette feltet. Kurset som tilbys legger vekt på registrering av historiske hager og elementer i dem, og tolkning og vurdering av sporene og hvordan man kan behandle et historisk anlegg i planprosessen.

Et hovedtema for kurset er plantebruken i historiske anlegg, – hvilke planter passer i forhold til historiske kilder og de klimatiske og topografiske betingelsene på stedet. Kursstedet Baroniet Rosendal, med kjøkkenhage, landskapspark og rester av den historiske 1600-tallshagen, egner seg som en innholdsrik bakgrunn for denne diskusjonen.

Kurspåmelding og mer informasjon
Hele listen over etterutdanningskurs med ILP

Oppdatert: 02.04.06
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Institutt for landskapsplanlegging

Postboks 5003
1432 Ås

Tlf.: 64 96 53 00
Faks: 64 96 53 01

E-post: ilp@umb.no 

ILP på Facebook

 
Relasjoner til saken

Kurspåmelding og mer informasjon
Hele listen over etterutdanningskurs med ILP