Hagekunst har vært et viktig felt ved NLH-UMB i mange år. Faktisk så lenge at UMB kan sies å ha den nest eldste hagekunsthistorie - utdanningen i verden.
Professor Karsten Jørgensen kan med stolthet fortelle at Norge var tidlig ute med å se viktigheten av hager i ulike sammenhenger. Det ble opprettet en utdanning for hagebruk i 1887 ved Den høiere landbruksskole i Ås. Allerede før århundreskifte hadde altså Norge flere hagebrukskandidater som spesialiserte seg innen anleggsgartneri og hagearkitektur. Disse tok jobb som bygartnere. Bygartnere ble en gruppe som har satt spor etter seg. Et eksempel er Harald Halds byplan for Oslo fra ca 1930. Den inneholdt en grønn del, initiert av bygartner Marius Røhne. I planen er det tegnet inn helt tydelige grønne årer fra sentrum og helt fram til Marka. I dag ser man kun rester av de grønne årene.
I 1919, da skolen ble vitenskapelig høyskole og undervisningen skulle underbygges med forskning, kom hagekunsthistorie inn som fag. Utdanningstiden ble utvidet med ett år, opptakskrav ble skjerpet og hagearkitektur ble skilt fra fruktdyrking og grønnsaksdyrking. Dette var det eneste studietilbud innen hagekunst/hagearkitektur på dette nivået i Europa på den tiden. I Tyskland ble det etablert studieprogram innen hagekunst i Berlin – Dahlem i 1929. I Sverige etablerte de en slik utdanning først på 1960-tallet.
En lærer ble tilsatt for å drive faget høsten 1919. Da ingen med professorkompetanse meldte seg fikk Olav Leif Moen et stipend og fikk stilling som dosent i 1921. I 1938 fikk han tittelen professor. Han var en markant skikkelse som i sitt 40-årige virke ved NLH hadde en omfattende aktivitet innenfor de fleste felt i landskapsarkitekturstudiet. Hans innsats var viktig for utvikling av utdanningstilbudet og for faget som helhet. Man kan lese mer om dette i boken ”Landskapet vi lever i” av Mette Eggen, Anne Katrine Geelmuyden og Karsten Jørgensen.
Detalj fra UMB-parken
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Bevegelser for å etablere folkeparker og vern av naturområder oppstod fra ca. 1800 på bakgrunn av målsettingen om å bedre folks helse i Europa og USA. USA var tidlig ute med å se hagene og parkenes samfunnsmessige nytte og skapte raskt utdannelse på høyt nivå. Ved Harvard University ble landskapsarkitekturutdanningen etablert i 1900. Det er den første i verden.
Man kan finne andre programmer på bachelornivå fra tiden før 1919 i USA, men i denne sammenligningen har vi sett stort på det og lagt til grunn at utdanningen skal være på et høyere nivå. (En påstand og sammenligning som nok kan diskuteres.)
Botanisk hage, Tøyen oktober 2008
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Hva så med Østen og deres tilsynelatende lange tradisjoner med parker og hager? Når sant skal sies, så er det vanskelig å sammenligne utdanningssystemet i øst og vest. Dette gjør det vanskelig å tidfeste om Østen var før eller etter den vestlige verden når det gjaldt å ha landskapsarkitekturstudier på universitetsnivå. Derfor bør nok den endelige konklusjonen være at UMB har den nest eldste hagearkitektur/landskapsarkitekturutdanning i den vestlige verden.
Allè ved Akershus festning
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Hvorfor var hagekunst viktig i Norge? På 1900-tallet var det viktig for Norge å hevde seg som en selvstendig kulturnasjon. Fra andre land var det kjent at arkitektur, byplanlegging og hagekunst var viktige arenaer brukt som virkemiddel for ”nasjonsbygging”, borgerskapets selvhevdelse og som et slags ”demokratiseringsprosjekt”. I tillegg er det grunn til å tro at i Norge hadde man tanker om at hagearkitektur kan synliggjøre en verdi som både by og land kan forenes om. Det er natur.
Tidlig satsing på hagearkitektutdanning i Norge har medført at landskapsarkitektene er en anerkjent gruppe. Det er en sterk tradisjon for nært og godt samarbeid mellom arkitekter og landskapsarkitekter. Dette samarbeidet startet for fullt på 1950 - 1960-tallet i den perioden hvor funksjonalismen grep om seg innenfor arkitekturen. Som en kuriositet kan det nevnes at Snøhetta startet som et rent landskapsarkitektfirma. I dag er dette et verdensberømt arkitektfirma som har arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter på lønningslisten. I Europa for øvrig er det ikke samme tradisjon for samarbeid. I USA derimot hadde de landskapsarkitekt- og arkitektutdannelse ved samme universitet fra starten av, der finner man igjen det gode samarbeidet.
Lekeplass ved nytt boligkompleks ved Lille Tøyen hageby
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Institutt for landskapsplanlegging ILP videreutvikler stadig fagene innenfor landskapsarkitektur. Ideen om at hagen, parken og naturen har betydning for folkehelsen er fortsatt levende. I tillegg trekkes det estetiske og kunstneriske inn som stimulerende og motiverende i pedagogiske sammenhenger. Problemstillinger og etterspørsel etter kunnskap om hvordan man restaurerer og bevarer historiske landskap er stigende. Statsbygg er spesielt interessert i dette og etterspør kompetanse på feltet.
Instituttet har et nært samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning, Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Transportøkonomisk institutt og Husbanken. Dette bidrar til en sunn utvikling i utdannelsen og gir kandidater som er vant til å arbeide på lag med arkitekter og sivilingeniører. ILP bidrar til å bære tradisjonen med godt samarbeid på tvers av faggrensene videre.
Høst i Botanisk hage, Tøyen
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
