Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Landskapsplanlegging [Sidekart] [Kontakt] Landscape Arch. and Spatial Planning
Tekststørrelse.

OM ILP
- Ansatte
- Seksjon for landskapsarkitektur og design
- Seksjon for planlegging, eiendom og jus
- Kunstnere
- Hagekunsthistorie
- Virtuell Lab
- Fagdager
- Samarbeidsavtaler
- Ledig stilling

STUDIER
- Landskapsingeniør
- Landskapsarkitektur
- By og regionplanlegging
- Eiendomsfag
- Eiendomsutvikling
- Jus

PhD-STUDIER
- Stipendiater
- Prosjekter
- Publikasjoner

ETTERUTDANNING (SEVU)

- Tips oss
- Medieklipp
- Nyhetsarkiv
- Facebook
- Bibliotek
Landskapsplanlegging

Kompakt byutvikling i møte med endret klima

Kjersti Sørlie Rimer

Janina Frahm Kringstad -
Matsergradsoppgave ved Institutt for landskapsplanlegging vår 2009 -
Veileder Inger-lise Saglie


Inger-Lise Saglie og Janina Frahm Kringstad
Inger-Lise Saglie og Janina Frahm Kringstad Foto: Kjersti Sørlie Rimer


Kompakt byutvikling i møte med endret klima - Hvordan skape robuste byer?

Sammendrag

Oppgavens tema er klimaendringenespåvirkninger på utviklingen av byer,og temaet undersøkes gjennom toproblemstillinger.Hvordan vil en fortettet by fungere i etendret klima? Funnene i oppgaven viser at en fortettetbystruktur i visse tilfeller vil bidra til åforsterke klimaendringenes effekter, i hovedsak på grunn av mindre vegetasjonog høyere andeler av ikke-permeable flater. For at en slik by skal kunne fungere i et endret klima vil det antageligvis kreves vesentlige tilpasningstiltak.



Ett av målene med fortetting er å avbøte klimaendringene ved å redusere utslippene av CO2. En tettbystruktur fører til at transportbehovet minskes, og energibehovet til oppvarmingav bygninger reduseres. Tilpasning er ikke innarbeidet i strategien på samme måte som avbøtning. Den største utfordringen for fortettede byer vil sannsynligvis være forholdet mellom fortetting/kompakthet og bevaring av grøntområder.

I forhold til klimaendringenes effekter ville fortetting som ikke går påbekostning av det grønne trolig vært ensvært gunstig løsning. På denne måten bevares grøntområdenes viktige funksjoner, samtidig som man får en tett by som bidrar til å redusere menneskenes energibehov og CO2-utslipp.

Hvordan kan hensynet til klimaendringene
ivaretas i den videre byutviklingen?

For å svare på dette brukes begrepet robusthet som innfallsvinkel. Gjennom å skape robuste strukturer og systemer kan klimaendringens negative effekter minskes. En robust by vil være funksjonell i dagens situasjon, men vil også ta høyde for fremtidens scenarioer. At en by er robust, vil ikke bare si at den takler de påvirkningeneklimaendringene medfører. Den vil ogsåha mulighet til å dra nytte av de positive følgene endringene kan ha. Robusthet er et helhetlig konsept, som omfatter både de fysiske og de sosiale systemene i en by. Gjennom et overordnet arbeid med å utvikle kunnskap, kartleggeutfordringer, samarbeide på tvers av sektorer og skape rom for bred medvirkning kan en kommune danne grunnlag forutvikling av robuste løsninger.

Ved å ha et vurderingssystem for de enkelte tiltakene som skal gjennomføres, kan man sikre at de mest robuste løsningene velges. Man får dermed en utvikling mot et mer robust samfunn totalt sett. Å oppnå en utvikling som tar hensyn til klimaendringene kan i praksis medføre noen utfordringer. Kunnskap er en viktig faktor som kan bidra til å redusere flere av disse hindringene.

Oppgavens funn viser tydelig grøntstrukturens viktige rolle i en by, både med tanke på avbøtning og tilpasning til klimaendringene, men også i forhold til økologi, livskvalitet og estetikk. For å sikre en mer robust utvikling vil det være gunstig å jobbe mot fortsatt fortetting, men med stor vekt på å skape gode grøntområder og å bevare naturlige flater.  

Problemstilling
Oppgavens overordnede mål er å bidra til å øke forståelsen for sammenhengene mellom klimaendringer og byutvikling. Det er med bakgrunn i dette at jeg har valgt problemstillingen. Feltet er foreløpig lite undersøkt, og et annet viktig mål blir derfor å bidra til å samle og tilgjengelig gjøre eksisterende informasjon.

Jeg ønsker å belyse og vurdere temaet gjennom to ulike hoveddeler i oppgaven. Først tar jeg utgangspunkt i fortetting som dagens dominerende byplanleggingspraksis, og vurderer hvordan denne strategien vil fungere når klimaet endres.

Gjennom denne vurderingen ønsker jeg i neste del av oppgaven å kunne si noe om hvordan hensynet til klimaendringene kan ivaretas i den videre utviklingen av byene. I det store og hele vil jeg forsøke å forene to diskurser; klimadiskursen og byutviklingsdiskursen. På denne måten vil jeg kunne se hvilke motsetninger, sammenfall og utfordringer som finnes, og om det er behov for nye strategier og tankesett.

Ved en slik sammenstilling vil det også være mulig å si noe om hvilke krav som stilles til nye løsninger.
Oppgaven har to hovedproblemstillinger:
• Hvordan vil en fortettet by fungere i et endret klima?
• Hvordan kan hensynet til klimaendringene ivaretas i den viderebyutviklingen?

For å besvare hovedproblemstillingene tar jeg utgangspunkt i flere delspørsmål:
• Hva er bakgrunnen for dagens planleggingspraksis, og hvordan fungerer den?
• Hva vet vi om klimaendringene, og hvordan vil byene bli påvirket?
• Hvordan vil klimaendringene påvirke enfortettet by?
• Hvilke løsninger vil være aktuelle for å håndtere klimaeffektene?

Flom
Flom Foto: Ukjent


Oppdatert: 01.09.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Institutt for landskapsplanlegging

Postboks 5003
1432 Ås

Tlf.: 64 96 53 00
Faks: 64 96 53 01

E-post: ilp@umb.no 

ILP på Facebook

 
Emneord

- By- og regionplanlegging
- Utdanning