Erik S Lykseth - Veileder: Håvard Steinsholt - Masteroppgave ILP 2009
Veien videre
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Sammendrag
Oppgaven belyser hvilke likheter og ulikheter det er i loven for kostnadsfordeling til nyanlegg, utbedring og vedlikehold av vei. Da med reglene om bruksordning og sams tiltak etter jordskifteloven, refusjon etter plan- og bygningsloven og veglovens §§ 53 og 54. Under drøftingen vil også andre problemer tas opp. Blant annet om problem som kan oppstå når det er mulighet for å velge mellom forskjellige regelsett (forumshopping), problemer for de som tvinges med på en vei og de som i utgagnspunktet kunne benyttet alternative veier.
Veglovens § 53 omhandler ekspropriasjon for tiltak på privat vei, samt innpåkjøp på eksisterende vei. Innpåkjøp skal skje etter ”forholdsmessig part”. Denne skal gjenspeile en andel av anleggskostnadene. Praksis og juridisk litteratur viser at denne ikke skal være en indeksregulert verdi, men bero på en skjønnsmessig vurdering. Er veien forholdsvis ny, vil imidlertid en tyngre forankring til selve anleggskostnaden være naturlig. Eventuelle ulemper innpåkjøpet vil medføre for de som bruker veien fra før må også tas med.
Veilovens § 54 pålegger alle som bruker en privat vei å være med og dekke vedlikeholdskostnadene etter ”høvetal”. Høvetalet skal gjenspeile bruken til den enkelte eiendom. Refusjon etter plan- og bygningsloven kommer til anvendelse der hvor kommunen har godkjent tiltak for refusjon. Det må legges frem kostnadsoverslag og oversikt over berørte parter og godkjennes før tiltaket settes i gang. Kostnadene skal fordeles etter ubebygd areal og tillat utnyttelsesgrad med 50/50 fordeling mellom de to. Hvis mindre enn 2/3 av den tillatte utbyggingen er bebygd, skal det resterende av det ubebygde arealet inngå i refusjonsberegningen. Foreligger det dispensasjon fra tidligere krav om utbedring av vei, skal disse også inngå i refusjonsberegningen. Da selv om tomten er bebygd.
I jordskifteloven benyttes bruksordning etter 2 c nr 1 til fordeling av vedlikeholdskostnader og sams tiltak etter 2 e for innpåkjøp på eksisterende vei. For disse tiltak legges ”nytte” til grunn. Nytten har et sterkt økonomisk preg, men den ikke økonomiske dimensjonen er også viktig å ta med. Det ikke økonomiske kan være bedre arrondering, verdien av å få løst et problem m.m.
Problemstilling
Dette er et vid og stort tema. Jeg har sett på denne tematikken ut fra et eiendomsfaglig perspektiv. Da med utgangspunkt i kostnadsfordeling til nyanlegg, utbedring og vedlikehold av vei. Her vil jeg sammenligne refusjonsbestemmelsene, veglovens §§ 53 og 54 og bruksordning og sams tiltak etter jordskifteloven. Samspillet og eventuelle problemer mellom disse vil være sentralt.
Problemstilling:
Hvilke likheter og ulikheter er det ved kostnadsfordeling på vei ved bruk av refusjonsbestemmelsene, veglovens §§ 53 og 54 og bruksordning og sams tiltak etter jordskifteloven?
