| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Landskapsplanlegging |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Kulturplanlegging som kreativt verktøy
Kjersti Sørlie RimerMarit Engseth -
Veileder: Elin Børrud -
Masteroppgave ILP 2009
Arbeidere i Narvik
Foto: kilde:www.visitnordland.no
Kulturplanlegging som kreativt verktøy i utviklingen av Narvik. En analyse av Narviks kreative potensiale
Sammendrag
“Trekanten” er et gammel industriområde i Narvik sentrum. I dag har det meste av den gamle industrivirksomheten trukket seg ut av Trekant-området, og Narvik har fått en helt ”ny” bydel til disposisjon. Som en konsekvens av at kommunen har stilt seg for passiv i utviklingen av Trekanten, har få av planene for området blitt realisert. Tradisjonelle planvirkemidler har dermed ikke ført noen vei i utviklingsprosessen.
Kulturplanlegging er et virkemiddel som stadig oftere blir tatt i bruk i byer som opplever stagnasjon innen sysselsetting og industri. Kulturplanlegging innebærer strategisk bruk av kulturelle ressurser som en integrert del av en byutviklingstrategi, og kan være med på å bringe nytt liv og engasjement til bybildet.
Den amerikanske økonomen Richard Florida har utarbeidet teorier omkring betydningen av menneskelig kreativ kapital. Dette har ført til dannelsen av begrepet den kreative klassen, en gruppe av befolkningen som med sin tilstedeværelse bidrar til økonomisk vekst i byer og regioner. Det er fire elementer som spesielt tiltrekker seg den kreative klassen, og som dermed bidrar til økonomisk vekst. Disse elementene er oppsummert i T-ene; Talent, Teknologi, Toleranse og Territorium.
Denne oppgaven er et casestudie av Narvik kommune og bydelen Trekanten. Oppgaven redegjør for hvorvidt Narvik har potensiale til å tiltrekke seg den kreative klassen, gjennom kartlegging og analyser av Narvik kommunes status innenfor de fire T-ene. Denne analysen gir et bilde av om Narvik kommune har det grunnlaget som kreves for å satse på kulturplanlegging i utviklingen av Trekanten. Analysen danner bakgrunnen for utarbeidelsen av en egen kulturplanleggingsstrategi for Trekanten. Strategien foreslår noen mulige tiltak og aktiviteter som kan bidra til implementering av kulturplanlegging i utviklingen av Trekanten.
Narvik har god dekning innen tre av de fire T-ene; teknologi, toleranse og territorium. Kommunens største utfordring er tilgangen på talent, da kommunen sliter med negativ befolkningsvekst samtidig som yngre mennesker ikke finner Narvik attraktiv. Analysen av Narvik utleder en hypotese om at Narvik har et potensiale for å tiltrekke seg talenter. Kommunen klarer bare ikke å utnytte dette potensialet. Gjennom det potensialet som byen har - men som er dårlig utnyttet - vil kulturplanlegging være en god strategi for kommunen. I arbeidet med å utnytte dette potensialet kommer Trekanten inn som en ressurs, ved at området har tilgjengeligareal for byutvikling. Kulturplanlegging skal fungere som metoden i byutviklingen, og denne metoden skal bidra til at Narvik kan utnytte sitt latente potensiale. Virkningene og resultatene
av denne kulturplanleggingsstrategien vil i tillegg være det som Narvik trenger for å holde på talentene.
Problemstilling
De tradisjonelle planvirkemidlene og planprosessene har ikke ført noen vei når det gjelder utviklingen på Trekanten. Kommunen som reguleringsaktør og Narvikgården som utviklingsaktør har heller ikke oppnådd et tilfredsstillende samarbeid. Narvik kunne trenge en klar drivkraft og en overordnet planleggingsstrategi for utviklingen på Trekanten, som både kan resultere i en strategi for utvikling av området og samtidig påvirke samarbeidet mellom Narvikgården og kommunen til det bedre. Da de tradisjonelle planvirkemidlene ikke har fungert i Narvik, gir dette rom for å tenke utradisjonelt når det gjelder valg av planleggingsstrategi for Trekanten.
Kulturplanlegging er et virkemiddel som stadig flere byer, særlig byer som opplever stor nedbemanning i industri og verkstedvirksomhet, har tatt i bruk for å bringe nytt liv og engasjement til bybildet og de ”øde” industritomtene. Narvik er en slik by, som har slitt med å finne nye næringsgrunnlag etter at hjørnesteinsbedriftene LKAB og NSB trakk seg ut av Trekantområdet. Karakteristisk for kulturplanlegging er at det legges større vekt på samarbeid, medvirkning, kreativitet og betydningen av en ”non-plan” enn det gjøres innen mer tradisjonelle planretninger. Akkurat dette er elementer som kunne påvirke utviklingsprosessen på Trekanten i en positiv retning.
Parallelt med fremveksten av fenomenet kulturplanlegging, har det også blitt utviklet nye teorier omkring hva som genererer vekst i dagens byer og regioner. En ledende teoretiker innen dette temaet er Richard Florida. Florida har kommet med teorier omkring den kreative klassen, som beskriver hvilken betydning menneskelig kapital, kreativitet og tilstedeværelsen av den kreative klassen har fått i dagens byutvikling (Florida 2002). I sin forskning avdekker Florida noen klare forutsetninger som må være tilstede i bysamfunnet for at det kan tiltrekke seg den kreative klassen. I arbeidet med fremtidens byutvikling er det derfor viktig å ha disse forutsetningene i bakhodet. Byer som ønsker å utvikle seg til å bli kreative, økonomisk ledende Kulturplanlegging som kreativt verktøy i utviklingen av Narvik 10 sentre må oppfylle Floridas forutsetninger, for da å kunne tiltrekke seg den kreative klassen.
I arbeidet med fremtidens byutvikling er det derfor viktig å ha disse forutsetningene i bakhodet. Videre skal denne oppgaven ta for seg fenomenet kulturplanlegging, med utgangspunkt i toproblemstillinger;
1) om kulturplanlegging kan fungere som en vellykket utviklingsstrategi for Narvik generelt, sett i lys av Floridas teorier om den kreative klasse, og
2) hvordankulturplanlegging kan gjennomføres i Narvik, gjennom utarbeidingen av en kulturstrategi for Trekanten.
Oppdatert: 01.09.09
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for landskapsplanlegging