Landskapsarkitekt, landskapsplanlegger eller landskapsingeniør fra UMB: Former landskap med blikk for sammenhengen mellom natur- og kulturmiljø og med omsorg for detaljene.
Utdanningstilbud Ved ILP kan man velge en 5-årig masterutdanning
i landskapsarkitektur som har 3spesialiseringer: landskapsforming, landskapsplanlegging og landskapsforvaltning, eller en 3-årig bachelorutdanning til landskapsingeniør. Trykk på bildet/bildetekst for å se animasjon.
I landskapsarkitektstudiet kombineres historie, teori og estetikk, med miljøkunnskap og teknologi for å kvalifisere studentene til å kunne vurdere, foreslå og argumentere for hvordan områder skal utvikles, bygges og forvaltes på en best mulig måte.
Bachelorstudiet er mer teknisk og praktisk innrettet enn landskapsarkitekturstudiet og sikter mot å kvalifisere studentene til anleggsleder- og driftslederstillinger i utbygging og drift av uteområder.
Landskapsarkitektur Landskapsarkitektur er et fag og en profesjon som har sine røtter i hagekunsten, en femtusenårig tradisjon i å utforme hager, parker, kirkegårder, friluftsområder og så videre.
Fagets kjerne er estetisk behandling av terreng, planter og vegetasjon, vann og harde belegninger ved hjelp av tidens teknologi, det vil si en kulturell bearbeiding av natur, slik denne er blitt fortolket og forstått gjennom menneskets historie. I moderne tid har dette også innbefattet en kulturell verdsetting og bevaring av det naturlige per se. I dag målbæres dette som økologiske og sosiale hensyn i utformingen og forvaltningen av omgivelsene som bærekraftige landskap. Dette er blant annet nedfelt i den Europeiske Landskapskonvensjonen, som trådte i kraft i 2004.
'Staudebølgen UMB' et prosjekt gjort på oppdrag fra organisasjonen Planter for norsk klima. Bedet er tegnet av en LA-student.
Foto: Corrina Clewing
Akademisk vinkling Fagets teori og landskapsarkitektur som akademisk virksomhet plasserer seg innenfor humaniora og samfunnsfagene. Det praktiseres som en undersøkelse av fagets historie, som refleksjon over tradisjonen, over landskapets betydning, dets opplevelseskvaliteter og endringsprosesser og over profesjonens redskaper og dens rolle som aktør i samfunnsutviklingen.
Landskapsarkitektens oppgaver Dagens landskapsarkitekter arbeider med svært varierte oppgaver som kan sammenfattes som prosjektering og forvaltning av områder utendørs, fra den tette bykjerne til spredtliggende naturområder. Typiske arbeidsområder er detaljert utforming av gater og plasser, boligområder, idrettsanlegg, parker og naturområder, der detaljerte tegninger, kart og planbeskrivelser utgjør de viktigste redskapene; og på mer overordnet nivå, strategisk landskapsforvaltning, by- og regionutviklingsprosjekter, samt offentlige reguleringer og planer for bevaring, utvikling og forvaltning av de offentlige omgivelser i vid forstand. Lovverket og faglige utredninger utgjør da i større grad profesjonens virkemidler.
Digital terrangmodell som viser terrenget slik det skal bearbeides i et boligområde. Det hvite er husenes grunnflate.
Foto: modell
Forskningen omhandler for tiden: * 1800-tallets og moderne hagekunsthistorie
* Begrepstradisjonen i landskapsplanleggingen i lys av Landskapskonvensjonens nye definisjon av landskapet som ”et område, slik folk oppfatter det”
* Metoder for å øke allmenn medvirkning i landskapsplanleggingen
* Tegning og flerkulturalitet som pedagogiske element i undervisningen av landskapsarkitekter
* Helseaspekter ved planleggingen av grønne områder i byer
'Staudebølgen UMB' et prosjekt gjort på oppdrag fra organisasjonen Planter for norsk klima. Bedet er tegnet av en LA-student.
Foto: Corrina Clewing
