| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Landskapsplanlegging |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Møtet mellom by og sjø
Ingeborg Hauge HøylandGunnhild Bårdsnes fikk Statens vegvesens pris for beste masteroppgave i landskapsarkitektur ved UMB i 2004. Hun fikk den for å ha utformet en urban sjøfront for Ålesund. - Prisen henger høyt og deles bare ut til kvalifiserte kandidater, sier Ane Cecilie Røed fra Statens vegvesen.
I masteroppgaven ”…møte med sjø” har Gunnhild Bårdsnes utformet en urban sjøfront for Ålesund, som er en pittoresque by med jugend arkitektur og lange tradisjoner for et rikt fiske- og bryggeliv.
- Dette er en masteroppgave slik vi vil ha dem. Den er veldig detaljert og bearbeidet veldig langt. Samtidig har den mange dristige grep, sier professor Ola Bettum som har veiledet masterarbeidet.
Identitet med sjøen
Før var Ålesund en by folk kom til i båt. Fortsatt er havna livlig, men med trafikkåren Skansegata og andre tiltak på 70-tallet skapte byen seg en barriére mot sjøen. Bårdsnes har skapt en realistisk løsning for både bil og båt, med vekt på bedre kontakt mellom by og sjø.
- Jeg har villet skape et nytt landskap ved sjøen, som fremhever byens flotte kvaliteter og forsterker de. En estetisk sjøfront vil gi byens sentrum nytt liv og skape tilhørighet og identitet hos innbyggerne, og en moderne utforming og materialbruk vil utgjøre en positiv kontrast til byens unike arkitektur, sier Gunnhild Bårdsnes.
Noen steder har hun trukket sjøen inn i byen, andre steder byen ut i sjøen. En variert og spennende sjøfront langs Ålesundet er resultatet.
- En poll, sjøtrapper, brygger og pirer blir møtesteder for rekreasjon og urbant by- og båtliv, der kontakten med sjøen er det sentrale, sier hun.
Ideene har hun fått stilt ut i Ålesund rådhus, og den fattige kommunen var positiv til endringene– hvis det bare ikke hadde kostet penger
Modellering morsomst
Bårdsnes har brukt plass på å dokumentere arbeidsprossen. En ”idéstorm” med en medstudent produserte et hav av (potensielt relevante) ord, som deretter ble satt sammen i overraskende kombinasjoner. Noen gjennomførbare ideer kunne tilslutt siles og skisses ut.
Det høres morsomt ut. Selv husker hun modelleringen med størst glede.
- Å jobbe med de fysiske modellene var utrolig lærerikt og det morsomste med hele oppgaven, sier hun.
Nå jobber avgangsstudenten fra 2004 som prosjektleder i Friluftsetaten i Oslo kommune, hvor hun har bygging av turveier, prosjektering og ellers allsidige utfordringer.
- Utdannelsen ved ILP er veldig relevant i forhold til det jeg driver med, selv om det å kun drive med prosjektering hadde vært mest relevant i forhold til masteroppgaven, avslutter Gunnhild Bårdsnes.
Statens vegvesen og UMB
- Hvorfor har dere satt opp denne prisen, Ane Cecilie Røed?
- Vi ønsker å stimulere ungdom som utdanner seg innen våre fagområder, og er generelt opptatt av å styrke undervisningen på høgskoler og universiteter vi har samarbeidsavtaler med. Statens vegvesen vil i løpet av de neste årene få et stort behov for nyrekruttering, opplyser Røed som er koordinator for Statens vegvesens arbeid mot universiteter og høgskoler.
Prisen til beste masteroppgave er på 20.000 kroner og ble delt ut for første gang i 2004. Vegvesenet støtter i tillegg andre studenter som skriver masteroppgaver innen vegfaglige emner med 10.000 kroner. Disse masteroppgavene utarbeides i samarbeid med etaten, og avtale må på forhånd være inngått med den enheten som har interesse av fagområdet.
Vegevesenet har også en samarbeidsavtale med UMB som blant annet medfører finansiering av to prof. II stillinger og 20% av en førsteamanuensis stilling.
- Vi tror det er unikt at en offentlig etat er så engasjert i den undervisningen studentene får, avslutter Røed.
Oppdatert: 17.05.05
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for landskapsplanlegging