| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Landskapsplanlegging |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Øyets ferd gjennom et parkbilde
Kjersti Sørlie RimerPupillens plassering registreres og forskere bruker dataene til billedanalyse av landskap. Helena Nordh og Caroline Hägerhäll samler data for å kunne fortelle mer eksakt hva, som gjennom miljøet, kan gi mennesker en stressdempende opplevelse.
Helena Nordh
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Ved institutt for landskapsplanlegging er det tre seksjoner. Seksjonene er innenfor fagområdene by- og regionplanlegging, landskapsarkitektur og eiendomsfag og jus. Miljøpsykologi og ”eye – movement – tracking” hører inn under by- og regionplanlegging (BYREG).
BYREG har et spennende og tverrfaglig fagmiljø, med kompetanse innen planlegging, planprosesser og planleggingsteori, politiske prosesser, GIS i planlegging, bymorfologi og arkitektur, trafikk og veiplanlegging, geografi, konsekvensutredninger, universell utforming, landskapsøkologi, landskapsanalyser og miljøpsykologi.
En av våre viktigste sanser
Synet er en av menneskenes best utviklede sanser. Mennesket kan se i dybden, se farger, bedømme lysforhold og derav orientere seg godt i omgivelsene. Siden dette er en av de viktigste sansene, betyr det at det hentes inn mye informasjon via øyet. Forskerne har grepet tak i dette og kartlegger og analyserer informasjonsinnhentingen.
Øye
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Når personer ser på et bilde vil de flytte blikket fra punkt til punkt. Ved å registrere alle de punktene som pupillen hviler på, kan forskerne plukke ut hvilke momenter i bildet som vekker interesse, i hvilken rekkefølge man ser på momenter og hvor lenge man ser på de ulike punktene.
Dette er metoder som er mye brukt i lesetester og innenfor reklamebransjen. Slike studier gir verdifull informasjon i forhold til hvor på hyllen varene bør stå for å bli sett og hvordan emballasjen bør se ut. Nå tas også metoden i bruk i landskap og parkbildeanalyser.
”Eye – movement – tracking” i parkbilder
Som landskapsarkitekt ønsket jeg meg sikrere detaljkunnskap om hvilke landskapselementer som er viktige for landskapsopplevelsen. Når muligheten til å finne fram til detaljkunnskapen oppsto, grep jeg sjansen, sier Helena Nord. Hun er i dag stipendiat ved ILP.
I doktorgradsstudiet arbeider hun tett opp mot postdoktor og veileder Caroline Hägerhäll, professor og veileder Gary Fry samt kollega og forsker Mari S Tveit. Doktorgraden er knyttet opp til Helse UMB.
Helena Nord tok sin master i landskapsarkitektur i Sverige. Hun arbeidet i Alnarp da hun tilfeldigvis fikk høre om mulighetene til å søke stipendiatstilling innenfor fagområdet hun ønsket seg, i Norge.
Under utdannelsen fant Helena ut at man egentlig ikke vet hva i naturen som gjør at parkområder virker beroligende og kan gi god helseeffekt på folk. Hun ville ha mer kunnskap om detaljer, som grunnlag for sitt planleggingsarbeid. Det er meget vanlig med fortetting i bystrøk, her må friområder vike for bebyggelse. Derfor stilles det store krav til designeren av små ”lommeparker ” eller små grønne byrom. De skal kunna gi befolkningen et avbrekk i en stresset hverdag.
Tradisjonelt sett trekker man fram at skog og natur er bedre en industrifelt og områder uten vegetasjon. Men hvilke detaljer er det egentlig som trigger folk til den gode følelsen i naturen? Er det kun trær eller er det flere og andre detaljer?
Posthuset ved Andedammen, sept 2008
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Ved Humanistlaboratoriet ved Universitetet i Lund (Sverige) har de et laboratorium som gir mulighet til å registrere øyebevegelse. Caroline kjente til miljøet og det var naturlig å legge opp feltarbeidet ved deres laboratorium. Det er nå et tett samarbeid mellom forskermiljøet i Lund og forskerne på ILP.
Øyets ferd gjennom bildet
I feltarbeidet brukes ”eye-movement – tracking" - metoden. Det betyr at pupillens bevegelse følges mens testpersonen ser på parkbilder og svarer på spørsmål om inneholdet i bildet.
Registrering av pupillens plassering og bevegelse
Foto: Carolina Hägerhäll
Testpersonen blir informert om hvordan forsøket gjennomføres og får i oppgave å bedømme hvor beroligende parkene er. Innspilningen av øyets bevegelse viser hva personen har sett på i sitt forsøk på å løse den oppgaven han eller hun har fått. Man kan så analysere data for hele gruppen og se etter spesielle mønster, eller studere det enkelte individs bruk av blikket.
Eye - movement - tracking
Foto: Caroline Hägerhäll
Helena har startet det spennende analysearbeidet, men kan bekrefte at det er en utfordring å arbeide med nye metodemodeller. Det hender at systemet og modellene ikke oppfører seg akkurat slik man har tenkt. Likevel kan hun fortelle at de første artiklene er godt i gang.
Foreløpig tittel på doktoravhandlingen er: "Restorative Qualities of Small Urban Green Spaces". Den befinner seg innenfor fagområdet landskapsarkitektur og miljøpsykologi.
Oppdatert: 10.01.09
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for landskapsplanlegging