UMB er Norges minste universitet, men har et av de største og vakreste parkanleggene. Dette har sammenheng med fokus på nasjonsbygging da Den Høiere Landbruksskole på Ås ble anlagt og institusjonens lange tradisjon med utdanning innen hagekunsthistorie og hagebruk.
Mennene bak anlegget Bergstrøm underviste i hagekunst fra 1880-åra, han tegnet og laget tun og hage rundt Tunbygningene og Svanedammen. I den store utbyggingen rundt 1900 tok Misvær over etter Bergstrøm, han utvidet parkanlegget og laget et romantisk inspirert anlegg mellom Tunbygningene. I 1920 ble tårnbygningen påbegynt og Olav Leif Moen tok over arbeidet med parken. Han hadde vært elev av Misvær og hadde utdannelse fra NLH og utenlandske skoler. Han ble tilsatt som dosent for hagebruksutdanningen og var parksjef i tillegg. I den tiden var det tette bånd mellom parkdriften og hagebruksutdanningen.
Svanedammen og Smia
Foto: Håkon Sparre
Siktlinje fra Tårnbygningen mot Senter for klimaregulert planteforskning
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Akser, linjer og hemmelige rom i parkanlegget Moen la opp til stramme akser og siktelinjer. Disse ses tydelig i området mellom Cirkus, Tårn og Ur. Siktelinjen fra tårnet på Tårnbygget til pipa ved Senter for klimaregulert planteforskning er en linje som blomstrer hver vår.
Moen var en mester til å lage overraskende rom eller småhager i parkanlegge. Alle bør ta en tur for å lete etter disse. Ett halvsirkelformet ”klasserom” i bøkeskogen sør for Tårnbygget er ett eksempel.
Moen videreførte forgjengernes idé om parkanlegget som en folkepark. Det var, og er, en gave til Ås befolkning, ansatte, studenter og besøkende.
Det arrangeres parkvandringer med jevne mellomrom, benytt disse til å bli godt kjent i parken.
Detalj ved Storplenen, UMB-parken
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Hva er blitt borte i løpet av de 150 årene som har gått? Flere trapper og hellelagte ganger i området rundt og på storplenen er tatt vekk, fordi de forfalt og ble ødelagt. Dette har gjort noen av aksene fra Moens opprinnelige anlegg utydelige. Trær vokser seg store og forsvinner. To store piletrær sto på hver side av dammen foran Urbygningen, de er borte, men ikke erstattet. Vinteren 2009 ble en stor lønn, som sto bak Tivoli, felt. Den var råtten. I en park vil alltid noen trær måtte tas ned og nye plantes. Dette gir en levende park.
Tuntreet, the gorgeous courtyard linden outside Noragric
Foto: Evy Jørgensen
Tuntreet og andre trær
Tuntreet ble plantet i 1864, det var da 5 år gammelt. Tuntreet, som er en lind, er altså 150 år i 2009. Treet ble målt i juni 2009 - Gjett hvor høyt det er!
Det er i hvert fall høyt til å være en norsk lind.
Tuntreet har vært utsatt for flere lynnedslag. Det ble i en periode vurdert å fjerne det, men man valgte store støttestag i toppen. Disse er fortsatt på plass i kronen.
Universitetslunden - 'Tuntre på gang'
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
"Universitetslunden" - Nytt alternativt tuntre ble plantet i 2005, da NLH ble universitet. Dette er 7 røde lønnetrær (blodlønn) som er plantet i ring. De skal friseres slik at de etter hvert vokser sammen og får en felles krone. Det vakre alternative tuntreet kan skues foran inngangen til ”Posthuset”. Kronprins Håkon avduket denne ”Universitetslunden”, som er tegnet av Professor Karsten Jørgensen (ILP).
Ett av parkens høyeste nåletre er en Kystdouglas, Pseudotsùga menziesii plantet ca 1880. (Pinàceae). Dette ble også målt juni 2009 - gjett hvor høyt det er!
Del av Niagarafallene
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Niagarafallene har fått navn etter verdens største fossefall fordi det er verdens minste fossefall. Denne delen av parken er tegnet av Moen og ble til rundt 1940.
Røde benker, tegnet av O L Moen
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
De røde benkene foran Urbygningen er tegnet av Olav Leif Moen. De ble bygget på et snekkerverksted i Sverige og plassert i parkanlegget i 2008.
Gamle veier: UMB har veier fra slutten av 1700-tallet på området. Den bratte bakken fra KA-bygget opp til kirkealleen er en del av den Fredrikshaldske kongeveien.
Stoltenbergalleen
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Stoltenbergalleen: Prost Stoltenberg beordret i 1780 at det skulle etableres en allé i denne bakken. Så ble gjort, men det mangler et par trær nederst. Prost Stoltenberg var tipp – tipp – tipp-tippoldefar til Statsminister Jens Stoltenberg. Nåværende Statsminister burde derfor inviteres til å plante de trærne som mangler.
Falsenstøtten: Den Høiere Landbruksskole på Ås ble opprinnelig anlagt på to statlige gårder. En sorenskrivergård og en prestegård. Chr. Magnus Falsen var sorenskriver og bodde på den ene gården. Det var her han skrev ned sitt forslag til grunnlov i 1814. I 1864 ble det, i nærheten av gården, reist en støtte med et lite parkanlegg rundt. Et anlegg som ikke var en del av skolens parkanlegg.
Studenttradisjoner
Huset i Svanedammen
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Maling av huset i Svanedammen er av en forholdsvis ny dato.
De opprinnelig bataljene startet fordi den eksklusiv studentforening: "Foreningen til emigrasjonens fremme" årlig prøvde å emigrere til øya, mens Hannkattene av ukjente grunner prøvde å stoppe dem. I dag er det sistnevnte forening som emigrerer...
Kurt Stilles minneløp Sangkoret Lærken arrangerer årlig "Kurt Stilles minneløp" på skøyter. Kurt Stille er Danmarks eneste skøyteløper gjennom tidene. Han begynte som en populær turløper, men ble en internasjonalt sterk langdistanseløper. Han er i dag en meget god turløper på ski. Han pleier alltid å være til stede under arrangementet.
Tårnet
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Hvorfor har Urbygningen plattform på taket og Tårnbygningen tårn? Landmålerne trengte god utsikt for å øve på målingene sine. Plattformen på Urbygningen ble brukt til dette. I et av de første heftene til Kart og Plan har Lars Loe en artikkel der målinger fra plattformen på Ur er brukt.
Tårnrommet var utstyrt med dobbelt gulv. Jernskåler var fundamentert i det underste gulvet. De gikk gjennom det øvre gulvet for at man skulle feste stativene i dem, når det ble målt. Hensikten var at man skulle kunne bevege seg på øverste gulv uten å påvirke gulvet under. Skålene skulle stå absolutt i ro. Studentene siktet gjennom åpne vinduer til trigonometriske punkter.
Kula i spiret på Tårnbygningen var (og bør fortsatt være) ”trekantpunkt NLH” i Statens kartverk sitt fastmerkeregister.
Alle oppfordres til å sende inn historier om parken og bilder av hemmelige rom.
Professor Karsten Jørgensen har omvisning i parken
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
