| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Landskapsplanlegging |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Planlegging av tettstedsutvikling i Brokelandsheia
Kjersti Sørlie RimerEllinor Borgi -
Veileder: August E Røsnes -
Masteropgave ved ILP 2009
Rhododendron, UMB-parken
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Planlegging av tettstedsutvikling – virksomhetslokalisering og visjoner. Brokelandsheia i Gjerstad kommune
Oppgaven har som hovedmål å gjennomføre en casestudie av stedsdannelse og tettstedsutvikling av Brokelandsheia ut i fra betraktninger som er blitt gjort av norske tettsteder gjennom de siste 150 årene.
Sammendrag
Norske tettsteder er noe unikt som man ikke finner andre steder i verden, selv ikke i Norden, og ble første gang definert av Halstein Myklebost gjennom hans doktorgradsavhandling i 1960. I dag bygger SSBs definisjon på de forutsetningene og betraktningene som Myklebost gjorde over bosetningsmønster og utviklingen fra 1875 til 1960. Hans oppdeling i tettstedstyper og den videre utviklingen av fagplanleggingen danner det generelle grunnlaget for videre betraktninger i oppgaven.
Oppgavens betraktningsperspektiver begrenser seg til ulike typer for lokalisering av stedsdannelser, den fysisk/økonomiske planleggingen som oppstod på 60-tallet og dagens planlegging på grunnlag av sammenhengen mellom arealbruk og transportarbeid. Betraktningene brukes for å kunne utforme tre påstander om stedsdannelse og tettstedsutvikling i nyere tid, disse påstandene er direkte knyttet opp mot caseområdet Brokelandsheia.
Problemstillingen er også knyttet direkte opp mot casestudiet. ”Hvordan og hvorfor har det utviklet seg mot tettbebyggelse på Brokelandsheia?” Brokelandsheia er det utvalgte caseområdet som ligger i Gjerstad kommunen i Aust-Agder fylke på grensen til Telemark. Området ligger lett tilgjengelig langs E18 og har de siste 30 årene vokst frem som et nytt sted i kommunen, og er per dags dato etablert med nærings-, industri- og boligfunksjoner.
Casestudiet har vært en gjennomgang av planer, planleggingsprosesser og gjennomføring av disse på Brokelandsheia. I hovedsak tilknyttet Gjerstad kommune, men også Statens vegvesen. Gjennomgangen konsentrerer seg om hvordan stedet oppstod, den planleggingen og plangjennomføringen som har vært utøvd, og hvordan stedet er utformet i dag. Av funn i undersøkelsen kan det spesielt trekkes frem den kommunale eiendomsstrategien som er blitt fulgt fra tidlig 70-tallet, og den gjennomføringshjelpen som kommunen tok i mot gjennom distriktsplanleggingen. Kommunen har også drevet en nesten kontinuerlig planlegging av området. Det kan også trekkes frem at Statens vegvesen gjennom sine traséendringer av E18 har påvirket utviklingen av området. Likevel har traséendringen ikke bare hatt en positiv effekt, da den har resultert i at de andre bygdene i kommunen har fått en negativ utviklingstrend.
Det kan også pekes på som funn at Brokelandsheia har vokst frem på tross av retningslinjer om tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering, og at den fysiske utformingen som området har i dag i mindre grad er sammen fallende med retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging. I diskusjonen blir funnene tatt opp og vurdert i forhold til påstandene. Hva var det som var betingelsen for stedsdannelse på Brokelandsheia? Hvordan har endringen i planleggingen og gjennomføringen av planer vært? Samt om Brokelandsheia har potensial som et knutepunkt med en transportbestemt arealutnyttelse.
Konklusjonen kommer til at stedsdannelsen på Brokelandsheia er et produkt av kommunens planlegging og etablering tidlig på 80-tallet, da de ønsket å etablere et industristed for primært å kunne øke arbeidsplasser og folketall i kommunen. Dette ble sterkt underbygget av distriktsplanleggingen på 70- og 80-tallet. Utviklingen og planleggingsprosessene som fulgte i etterkant var i stor grad preget av endringer i den eksterne infrastrukturen (E18 og jernbane). Endringen ga Brokelandsheia en positiv stedsutvikling, mens de andre bygdene i kommunen fikk en negativ stedsutvikling. Dette har gitt kommunen et endret bosetningsmønster, og man kan tydelig se at Brokelandsheia har endret status som sted som følge av dette.
Planleggingen av Brokelandsheia har i stor grad blitt gjort for å innordne seg utviklingen i større grad enn å tilrettelegge for utvikling. Noe som kommunen nå ønsker å rette på. Dagens fysiske utforming av Brokelandsheia reflekterer i stor grad den først reguleringsplanen, og viser at selv om det har vært stor aktivitet i planleggingen har ikke utformingen av intern infrastruktur og tomtearealer hat høy prioritet. Dette har gitt tildels dårlige fysiske løsninger for boligutbygging og forretningsvirksomhet som er viktig for utviklingen av et knutepunkt. Brokelandsheia er nå på vei inn i en ny fase mot tettbebyggelse og som et tettsted. Kommunen ønsker å gjennomføre fasen gjennom planlegging av boliger og tilrettelegge for stedet som et regionalt knutepunkt. Gjennom aktiv bruk av samordnet areal- og transportplanlegging kan Brokelandsheia utvikles til et tettsted. En slik utvikling kan dog komme til å gå på bekostning av andre stedsstrukturer i kommunen, et hjelpemiddel for å unngå dette kan være å gjennomføre en mer konsolidert utvikling for hele kommunen.
Nøkkelbegreper
Planlegging Lokalisering av stedsdannelser
Tettstedsutvikling
Kommunal eiendomsstrategi/grunnerverv
Fysisk/økonomisk planlegging
Distriktsplanlegging
Samordnet areal- og transportplanlegging
Knutepunkt
Oppdatert: 01.09.09
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for landskapsplanlegging