Landskapsplanlegging
Prosjekter innenfor fagområdet planlegging 2011
Kjersti Sørlie Rimer
Prosjektporteføljen endrer seg stadig, for 2011 kan vi blant annet liste følgende prosjekter for seksjon for planlegging, eie og jus.
Knut Bjørn Stokke
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Knut Bjørn Stokke har følgende prosjektakrivitet ved inngangen til 2011
Bit for bit utbygging i kystsonen – konsekvenser for natur og næring
Utbygging i kystsonen har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med konsekvensene for allmennhetens friluftsmuligheter, men ikke når det gjelder de samlede konsekvensene for de kystnære sjøområdene. I prosjektet vil vi vurdere hvordan kunnskapsgrunnlaget om biologisk mangfold, gyte- og oppvekstområder og andre fiskeområder best kan innarbeides i planleggingen av kystsonen. I tillegg skal vi også se hvordan hensynet til marine kulturminner er integrert i planleggingen. ILP samarbeider med NIBR, NIVA og Havforskningsinstituttet i dette prosjektet, som er finansiert av MD, DN, Fiskeri-og kystdepartementet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.
Høstro ved kysten
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Helhetlig planlegging av småbåthavner Målsettingen er å få oversikt over dagens praksis med hensyn til planlegging og utvikling av småbåthavner og å skaffe oversikt over tiltak og regelverk som er nødvendig for å sikre helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige og verdiskapende småbåthavner. Prosjektet ledes av NIVA.
Livskraftige kystsamfunn I dette NFR-prosjektet studerer ILP sammen med NIBR, betingelser for hvorfor noen rurale kystsamfunn har utviklet seg i positiv og livskraftig retning. Betydningen av forholdet mellom næringsutvikling og stedsutvikling blir særlig framhevet som en avgjørende faktor. Vi er også opptatt av å studere lokalsamfunnene i en regional kontekst.
Implementering av Vanndirektivet i Norge
EUs Vanndirektiv stiller store krav til Norge, både med hensyn til å oppnå god vannkvalitet og å oppnå en helhetlig vannforvaltning. For å oppnå målene i Vanndirektivet har man delt landet inn i vannregioner. Innenfor disse regionene skal det lages forvaltningsplaner etter PBL. I dette prosjektet studeres disse planprosessene med særlig vekt på hvordan man makter å få til samordning mellom forvaltningsnivåene og mellom forvaltningssektorer. Prosjektet er finansiert av NFR, Miljø 2015, og ledes av NIBR.
Kimatilpasning i perifere kystsamfunn
Dette er et Interreg-prosjekt hvor ILP sammen med Norut Alta og Hammerfest kommune er de norske partnerne, sammen med forskningsmiljøer og myndigheter i Skottland, Irland, Nord-Irland og Island. Målet med prosjektet er å øke tilpasningskapasiteten til endrede klimaforhold som økt havnivå, flom, erosjon og storm. For mer informasjon se
hjemmesiden til CoastAdapt.
Bærekraftig turisme i og utenfor vernede områder
I dette prosjektet, som ledes av INA, skal man studere planlegging og forvaltning i og utenfor vernede områder for å se hvordan man makter å balansere hensynet til turisme og vern. Målet er å identifisere og analysere potensialet for naturbasert turistutvikling i norske nasjonalparker og deres bufferområder.
Mari Sundli Tveit
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Mari Sundli Tveit arbeider med et par prosjekter
BRO – byens randområder
Prosjektet (NIKU/UMB-ILP/ HiO) undersøker i hvilken grad kulturminner og kulturmiljøer i byens randområder er inkludert og viet oppmerksomhet i kulturminneplaner. Studien tar for seg byer i vekst og vil avdekke hvorvidt lokal medvirkning i prosessen frem mot etablering av en kulturminneplan bidrar til en økt oppmerksomhet rundt kulturminner i slike områder og om det styrker lokalbefolkningens stedsidentidet. Prosjektet vil styrke kunnskapen om hvordan kulturminneforvaltningen i suburbane områder foregår ved bruk av interdisiplinære tilnærminger og metodikk. Situasjonen i Norge vil relateres til situasjonen i andre europeiske land gjennom deltakelse i internasjonale tverrfaglege forskningsnettverk.
Cues of stewardship in the landscape – identification using eye-movement tracking (UMB-ILP/SLU) The project aims to identify cues of stewardship in the landscape as perceived by people. It uses eye-movement tracking equipment to assess what respondents look at when presented a landscape image. Eye-movement tracking makes it possible not only to identify what people look at, but also for how long and in which order. The technology is opening new doors for assessment of landscape perception, and allows for a direct identification of landscape elements important for the landscape’s visual quality.
Publisert: 19.01.11
Oppdatert: 20.01.11
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn: