| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Landskapsplanlegging |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Skien - møtet mellom byen og vannet
Kjersti Sørlie RimerKnut Andreas Øyvang -
Veileder: Ingrid M Ødegård -
Masteroppgave ILP 2009
Knut Andreas Øyvang
Foto: Ukjent
Skien - møtet mellom byen og vannet - Fra håndtegninger til 3D-modeller
Sammendrag
Skien ligger sentralt i Grenland, og har grunnet den gode tilknytningen til vannet alltid vært et knutepunkt
for handel. Utgangspunktet for denne oppgaven har vært å utvikle områder som har god kontakt med
vannet. Fokuset på bruken av digitale verktøy har vært sentralt under hele prosessen.
Problemstillingene i oppgaven spør hvordan områdene best kan utformes, og hvordan digitale verktøy kan være en del av prosjekteringen.Oppgaven beskriver hvilke digitale verktøy som er tatt i bruk, og deres hovedfunksjoner.
Del 1 tar for seg registreringer og analyser i oppgaveområdene, herunder:
• Stedets historie
• Dagens situasjon
• Høydelag
• Naturgrunnlag
• Sol og skygge
• Generelle registreringer
Bruken av digitale verktøy i forbindelse med registreringer og analyse beskrives og vurderes.
I del 2 er det samlet gjeldende bestemmelser og planer, herunder:
• Kommuneplanens arealdel
• Sentrumsanalysen
• Reguleringsplaner
• Skissehefte
Del 3 omhandler utviklingen av konsepter med bakgrunn i stedets historie og karakter. Det utvikles i alt 6
konsepter, herunder 2 overordnede konsepter og 4 form-konsepter, som brukes i den videre planleggingen. Prosessen beskrives, og viser hvordan de digitale verktøyene utgjør en viktig del av konseptutviklingen.
Del 4 presenterer et skjematisk forslag til utformingen av områdene på bakgrunn av konseptene utviklet i del 3. De digitale verktøyenes rolle i prosessen beskrives og vurderes. Oppgaven avsluttes med en refleksjon over bruken av digitale verktøy i landskapsarkitektur.
Problemstillinger
Hvordan kan områdene Hjellen og Vestfronten utformes slik at det skapes bedre kontakt mellom byen og vannet, at områdene blir attraktive for beboere og turister og at sammenhengen mellom sentrum, Klosterøya og Herkules forbedres?
Hvordan kan digitale verktøy inngå i den kreative designprosessen, og hva er fordelen og ulempene ved bruk av disse verktøyene?
Oppbygging av oppgaven
Oppgaven er bygget opp som en vanlig prosjekteringsoppgave, men hvor prosessen og bruken av digitale verktøy er synliggjort hele tiden. De sidene som omhandler beskrivelser, bruken og verdien av digitale verktøy er markert med en grå farge i tittelen.
I introduksjonen presenteres området, og hvilke digitale verktøy som benyttes. Del 1 tar for seg registreringer og analyse av området. Del 2 gir et sammendrag av hvilke eksisterende planer og reguleringer som er gjeldende. Tredje del fokuserer på design-prosessen, og utviklingen av flere forskjellige alternativer for området. I fjerde og siste del presenteres et skjematisk forslag for Hjellen og Klosterøya. I begynnelsen og slutten av del 1, 3 og 4 presenteres henholdsvis metodene for bruken av de digitale verktøyene, og en vurdering av verdien.
Metode
Dette er en prosjekteringsoppgave med inngående bruk av digitale verktøy. Arbeidet startet med å produsere en 3D-modell av oppgaveområdet fra kartmaterialet tilsendt fra Skien kommune. Denne modellen ble så brukt i alle de senere fasene; registrering og analyse, konseptutvikling og produksjon.
Metodene beskrives nærmere i hver enkelt del av oppgaven.
Målsetting
Det første målet med oppgaven er å skape gode og interessante konsepter, med bakgrunn i stedets plassering og historie. Disse konseptene tar for seg utformingen av områdene Hjellen og Vestfronten, og blir i siste del av oppgaven presentert som et helhetlig, skjematisk forslag. Håpet er at disse ideene kan bidra positivt til tankeprosessen rundt planleggingen av Skien, og kanskje at noen av dem kan brukes konkret.
Det andre målet er å beskrive prosessene som er brukt i de ulike delene av oppgaven, og å belyse fordeler og ulemper ved disse metodene. Håpet er at andre studenter og landskapsarkitekter skal kunne lære av disse erfaringene, og kanskje bruke noen av metodene i sine egne prosjekter.
Oppdatert: 01.09.09
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for landskapsplanlegging