Slottsgartneren og hjelperne fra UMB

Kjersti Sørlie Rimer

Landskapsarkitekturstudenter fra ILP har vært med å sette sitt preg på blomstringen i Slottsparken og Dronningparken. Les eventyret om "Slottsgartneren og hjelperne fra UMB".

Krokus i Slottsparken, en gave til folket i forbindelse med 100 års-markering av frigjøring i 2005. Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Slottsgartneren og hjelperne fra UMB

Krokusbelte i Slottsparken, vest - 2009 Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Det var en gang en Slottsgartner som fikk penger til å kjøpe en kvart million krokusløk. Han fikk beskjed av Kongen at disse løkene skulle pryde Dronningparken og Slottsparken i alle år framover. Den første blomstringen skulle skje våren 2005, fordi da var det 100 år siden Unionsoppløsningen med Sverige og 100 år siden Norge igjen hadde sin egen Konge.

Dronning Maud skuer ut over krokus i Slottsparken Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Slottsgartneren, som het Thor Johansen, viste ikke helt hvordan han skulle få plantet 250 000 løk og ante uråd. Han tok derfor kontakt med sin tidligere arbeidsplass Universitetet for miljø- og biovitenskap for å hente hjelp. Der traff han Ingrid Ødegård og noen ivrige landskapsarkitekturstudenter som gjerne ville være med å planlegge hvor og hvordan krokusløkene skulle plasseres rundt Slottet.

Vaktskifte ved slottet, med krokus i bakgrunnen Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Studentene tenkte og tegnet både vel og lenge og til slutt hadde de kommet fram til 10 former som skulle fordeles ut i parken. De kjøpte de største fiberdukene de kunne finne og tegnet og klippet formene slik planen tilsa. Så dro de til Kongens slott for å legge formene ut i parken. Der møtte de Slottsgartneren som hjalp til med å spraye feltene slik at alle gartnerne ved slottet kunne stikke ut feltene og fjerne plenen skånsomt. Gartnerne la plenen tilbake når løkene var på plass.

Krokusbelte bak slottet, Slottsparken Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Mens studentene tenkte hadde Slottsgartneren bedt om at hele folket måtte komme og plante krokus i Slottsparken en lørdag i oktober. Når alle formene og løkene var klare kom det strømmende elever og studenter fra gartnerskoler, fra landbruksskoler, UMB og andre skoler, folk fra foreninger og organisasjoner og innbyggere i Oslo. De la de 250 000 løkene på plass.

Dronning Märtha rager over krokus i Slottsparken Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Slottsgartneren så på arbeidet og gledet seg over at folket gjorde en så storveis dugnad. Nå ville hele folket og alle besøkende hvert år, når krokusen blomstrer i Slottsparken, huske på at Norge er et fritt og godt land å bo i. Det har vært det i 100 år og vil forhåpentligvis være det i alle sine dager.

Vårflor i Slottsparken - 2009 Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Snø og krokus i Slottsparken Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Fakta om Krokus
Crokus vernus er en flerårig plante med knoll. Den vokser vilt i eng og åpen skog i fjellet. Den vokser opp til 2700 meter over havet i S-Tyskland og Ø-Frankrike. Den er en utbredt vårplante i mellom og sør-europeiske fjell, den blomstrer i perioden mars - juni, avhengig av hvor den er.

I hager er krokus mye brukt også i norden. Det er en hardfør plante som kan vokse i gressplener og som kommer opp på samme sted år etter år. Her blomsterer i noen dager i mars-mai.

Krokus som symbol
Krokus er ikke godt egnet til buketter og oppsatser, derfor har den ikke noen stor symbolverdi utover det å varsle vårens ankomst. Likevel kan man finne forsøk på å gi den en karakteristikk.

Krokus Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Løvetann: Symbol på livsvilje, trass.
Epleblomst: Symboliserer uskyld.
Krokus blir så en frøken midt imellom, ei sta lita jente som er ulik alle andre.

Publisert: 11.05.09
Oppdatert: 15.05.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for landskapsplanlegging

Postboks 5003
1432 Ås

Tlf.: 64 96 53 00
Faks: 64 96 53 01

E-post: ilp@umb.no

ILP på Facebook

Emneord

- Landskapsarkitektur
- Landskapspleie
- Utdanning