| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Landskapsplanlegging |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Stauder for norske forhold
Kjersti Sørlie RimerUMB bidrar til økt kompetanse om staudebruk. Staudebølgen viser hvordan stauder kan gi frodige og varierte anlegg. Her blomstrer stauder som prøves ut for norske forhold.
Hjortetrøst
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Stauder kommer igjen år etter år, de blomstrer villig til ulike tider, med et rikt mangfold av farger og lukter. Staudene kan være gode markdekkere, de har utallige varianter av form, struktur og farge i bladverk og frøstand. Likevel er det ikke så vanlig å bruke stauder i offentlige park-, vei- og hageanlegg i Norge. Dette ønsker prosjektet "Staudebølgen UMB" å gjøre noe med.
Fargerike stauder i Staudebølgen
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Staudebølgen
Tove Gaarder ved Gaarder planteskole og Jorunn Hovind var initiativtaker til ”Planter for norsk klima”. De ønsket en bredere kunnskap om stauder som passer til norske forhold. Ett av underprosjektene ble ”Staudebølgen ved UMB”.
Prosjektet fant i samarbeid med Parkrådet plass til Staudebølgen ved fellesbygget. IPM følger prosjektet for å kunne forske på plantenes etableringsevne og dekkevne. ILP er opptatt av hvordan man komponerer gode staudebed og følger med på hvordan plantene oppfører seg i forhold til hverandre og hvordan de kler hverandre. ILP bruker også bedene blir i undervisningen.
Utforming av Staudebølgen ble lagt opp som et studentprosjekt i emnet "Forming med vegetasjon" høsten 2005 og Charlotte Hvidevoll Hystads forslag ble valgt. I 2006 var finansieringen for to av de seks bedene klar og detaljplanleggingen og planting tok til. I 2009 fikk man tak i flere midler og Clewing startet detaljplanlegging av 3 nye bed. De ble plantet sommeren 2010. Clewing håper at de to siste bedene kommer i nær framtid. Hun har også tegnet disse, og er ILPs person på prosjektet.
Staudenes fortrinn
Corinna Clewing
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Corinna Clewing følger ivrig med i bedenes utvikling. Hun viser stolt fram frodige, fargerike kraftfulle stauder som strekker seg mot himmelen og noen stauder som er på vandring og skaper nye og spennende sammensetninger. For å lykkes er det viktig at man velger rett plante og at plantene plantes med rett planteavstand i ugressfri jord. Det hindrer at planter med ulikt konkurransefortrinn ødelegger for hverandre, forteller hun.
På spørsmål om hvorfor man skal bruke stauder istedenfor sommerblomster med frodig og lang blomstringstid, svarer hun kjapt.
Det er vakkert hele året. Med stauder kan man ha noe å se på gjennom nesten alle årstidene. Kombineres stauder med løk blir det vårlig blomstring. Og man kan velge planter slik at man har varierende blomstring i sommermånedene. Man kan skifte fargenyanser fra vår til høst og kan ha rimfrosne eller snødekte skulpturer om vinteren. Det er et utall av arter, det finnes blomster i alle fargeskalaer, med blader fra rødt til grått, det er spisse former, runde former, lodne overflater, glatte eller strukturerte blader og man finner planter som er fra 10cm til 2,5 meter høye.
Med de rette plantene og en god komposisjon kan man få til utrolig mye, konkluderer Corinna, og understreker at det kreves god planlegging og et riktig plantevalg for å få gode kombinasjoner. Det kreves mye kunnskap om plantene og deres vekstvilkår for å få til et godt staudebed. Studentene innenfor landskapsarkitekturstudiet og LING-studiet lærer dette i løpet av studietiden i Ås.
Staudebølgens bed fra 2010 og 2006(bakerst)
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Bakgrunn for valg av planter ”Staudebølgen” ved UMB skal blant annet brukes til å finne ut hvilke arter som trives i norsk klima. Plantene er valgt med tanke på å vise store stauder, kantplanter og arter med god dekkevne i fine kombinasjoner.
De to første bedene er komponert slik at de skal synes fra veien. Derfor ble sterke røde og gule farger valgt.
Kattemynte, Staudebølgen 2010
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
I de tre bedene fra 2010 er det rosa og purpur som fortsetter over i blått. Bedene har en slags dråpeform og svinger seg elegant inn mot den eksisterende vegetasjonen rundt plenen. Disse bedene er nyetablerte og kommer til å være på topp om tre år.
Stauder med ulikt bladverk
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Et viktig moment ved planlegging av bed er å tenke på form og farge i bladverke. Dette gjør bedet interessant også utenfor blomstringen.
De to siste bedene etableres inne i og ved siden av skogholtet og vil være eksempelbed for skyggeplanter. For å kunne plante er man avhengig av finansiering fra eksternt hold.
Publisert: 24.09.10
Oppdatert: 27.09.10
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for landskapsplanlegging