UMB-parken et laboratorium med fri tilgang

Kjersti Sørlie Rimer

UMB-parken har et mangfold som kommer mange til gode, mens noen utvalgte trenger den spesielt godt. Professor i hagehistorie deler noen synspunkter med parksjefen.

Storplenen, studenter øver på landmåling Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Trær er en viktig faktor i menneskers liv. Enten fordi de gir skygge og svalhet, omdanner Co2 til Oksygen, gir gode inntekter eller skygger for sol og utsikt. Parktrær er spesielt viktige og er nok i mange parkbrukeres hoder en konstant. En konstant som skal stå til evig tid. Dessverre så er ikke virkeligheten slik.

Trærnes levetid avhenger av art, vekstforhold og helsetilstand. Det er mange sykdommer også i trærnes verden. Noe som er med på å skape parker som endres fortere enn det som er planlagt.

Søyleeikene som forsvant og gjenoppstod

Professor Karsten Jørgensen Foto: Kjersti Sørlie Rimer

I årene mellom 2003 og 2008 døde en etter en av de fire søyleeikene ved Løvehodefontenen. De ble angrepet av Honningsopp.

I ett par år har UMB altså manglet 4 søyleeiker, men nå i mai 2010 kan man beskue fire nye staute søyleeiker i sirkel rundt Løvehodefontenen.

Hagehistorieprofessor Jørgensen er glad for at trær som er en del av et symmetrisk anlegg blir plantet på nytt, der det dør ut. Han synes planen om å plante alle 4 på en gang er en god plan i dette tilfellet.

Thor Johansen Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Parksjef Thor Johansen forteller at professor Ole Billing Hansen ved Institutt for plante og miljøvitenskap(IPM), rådet UMB til å kjøpe inn 4 Qercus Fastigiate ’koster’. Det er fire eiker som er klonet, slik at de skal ha mest mulig like forutsetninger for at veksten skal være symmetrisk. Johansen håper at disse skal stå lenge og vel. For å bedre mulighetene for effektiv grasskjøtsel omkring eikene rådet Phd-student og parkrådsmedlem Bjørn Anders Fredriksen (også hagehistoriker) parkenheten til justert plassering av trærne i forhold til Olav L. Moens opprinnelige plan med 6 søyleeiker.

Parksjef Thor Johansen sjekker om søyleeik trenger vanning Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Historisk tilbakeblikk Løvehodefontenen

Tårnbygningen ble satt opp tidlig på 1920 tallet. I den forbindelse ble det tegnet en ny parkplan. Moens plan har betegnelsen ”Parkplan av 1924”. Man regner med at i anlegget ved Løvehodefonten ble det plantet 6 søyleeikene rundt 1930. To eiker forsvant ganske raskt og de fire siste levde altså i nesten 70 år.

Tegning av løvehodefonteneanlegget, fra Parkplan av 1924 Foto:

Landskapsarkitektstudenter som har tegneoppgave Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Professor Karsten Jørgensen ved Institutt for landskapsplanlegging(ILP) kan fortelle at i denne planen var det rik staudebeplantningen ved dammen, det var grus istedenfor singel på gangstiene og anlegget var omkranset av hekker på langsidene. Dette skapte et mye tydeligere rom enn i dag.

Parksjefen kan fortelle at dagens staudesortiment er satt i sammen for å ha blomstring gjennom hele sesongen samtidig som det er valgt stauder som trenger lite stell. Dette er helt greit bifaller professoren.

Anlegg på storplenen
I Moens plan var det også et stor kvadratisk staudebed mellom speildammen og trapp opp mot tårnbygget. Her var plantene plantet i symmetriske former, de gjenspeilet hele anlegget på storplenen. Alt var stort sett symmetrisk. Trappeanlegget og terrassen mot Cirkus var et viktig merke på Hisch-statuen sin side av speildammen. Dette skapte en naturlig overgang til trappen som fører opp til Cirkus.

Område hvor det var staudebed når Tårnbygningen var ny. Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Tegning over anlegg ved Urbygningen fra Parkplan av 1924 Foto:

Professor Karsten Jørgensen ønsker at dette anlegget(Hirsch-trappa) igjen blir satt opp.

Parksjef Thor Johansen har ønske om et anlegg, men kanskje med en form og et forløp som imøtekommer dagens ferdselsmønster bedre enn det opprinnelige trappeanlegget.

Det er altså to utfordringer her. Den ene er å skaffe midler til et slikt anlegg. Den andre er å enes om hvordan anlegget skal se ut.

Parksjefen markerer linjen fra Tårn til Cirkus Foto: Kjersti Sørlie Rimer

På 1920 tallet gikk anlegget fra å være romantisk med sirkelformede rosebed med oppsatser og pynt, til en mer strømlinjeformet og symmetrisk nyklassisisme. Det gjenstår å finne ut hvordan anlegget vil bli seende ut dersom det settes av midler til å utvikle og oppgradere slitte og parkelementer som er forsvunent til den standarden som brukerne og dette parkanlegget fortjener.

Tilreisende, studenter og ansatte bruker UMB-parken Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Parkrådet

I tillegg til å være en sosial møteplass, turområde og attraksjon for ansatte, studenter, Ås-boere og besøkende, er UMB-parken et nyttig og viktig laboratorium for enkelte studenter og ansatte.

ILP studentene bruker dette til å lære om planter, de skal lære å se former og muligheter for anlegg.

Studentene fra IPM bruker anlegget i plantelære og studentene fra Institutt for naturforvaltning (INA) bruker Svanedammen og skogområdene.

Svanedammen brukes i undervisning og til lek Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Siden parken brukes i undervisningen er instituttene representert i parkrådet. I dette rådet tas det opp saker som har vital betydning for parkstrukturen, historiske elementer, plantevalg og annet som kan ha betydning for undervisningen.

Mens Moen var instituttleder ved Institutt for hagekunst var han også parksjef. Så tette bånd er det ikke nå, men parksjefen og hagehistorieprofessoren er klare på at det fortsatt er gjensidig utnytting av kompetanse. De mener at dagens samarbeidsform er god og riktig.

Kan parken bli enda bedre?

Professor Karsten Jørgensen er klar i sine ønsker og har umiddelbart fire kjappe svar. Deler av planlegging av disse prosjektene kan være prosjektoppgaver i undervisningen, sier han:

Nytt trappeanlegget på storplenen (Hirsch-trappa)

Lysene under lysfesten 2009 viser linjer og gangveier slik parksjefen ønsker seg. Foto: Ragnhild Momrak

Etablere staudebedet mellom Tårn og Speildammen igjen.

Rosehagen ved Skog og Landskap og fellesbygget må legges om til nye bed og grusganger tilpasset rosestørrelser og typer.

Svanedammen må forsterkes rundt kantene, strandbredden har flyttet seg 5-6 meter fra det opprinnelig. Den bør tas til bake til opprinnelig størrelse og det bør være en utskifting i trærne rundt dammen.

Parksjefen har mange ønsker, men lite midler. Siden vi innledet med trær kan han fortelle at parkavdelingen vinteren 2010 har registrert alle trær i den sentrale delen av parken. Med utgangspunkt i dette skal det lages en detaljert trepleieplan.

Det som kommer først på listen er askene rundt Svanedammen som er angrepet av Askeskuddsyken. En utskifting tvinger seg fram, og i så tilfelle kan ett av ønskene til Jørgensen bli en realitet.

Til Jørgensens øvrige forslag applauderer han, og har samtidig en bønn om at noen sender mer penger.

Barn ved Svanedammen Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Oppdatert: 04.06.10
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for landskapsplanlegging

Postboks 5003, 1432 Ås

Tlf.: 64 96 53 00
Faks: 64 96 53 01
E-post: ilp@umb.no

Facebook

Emneord

- Administrasjon
- Forskning
- Landskapsarkitektur
- Utdanning