Ole Rømer Sandberg reiste halve jorden rundt for å sanke kunnskap om hvordan ulike nasjoner velger å bruke vindmøller og hvordan innbyggere og forbipasserende liker å ha dette i nærmiljøet.
Ole Rømer Sandberg
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Ole R Sandberg grep muligheten og reiste utenlands under forskningsterminen. Han besøkte New Zealand, Australia, California og Storbritania. Han roser ordningen med forskningsterminer som gjør det mulig å ta fri fra hverdagen for å styrke sin faglige kompetanse.
Små og gjennomsiktige vindmøller fra et av verdens største vindmølleprosjekter, utenfor San Francisco, USA
Foto: Ole Rømer Sandberg
Sandberg reiste ut for å sjekke hvordan store landskapsinngrep, som vindmølleparker, påvirker landskapet visuelt. Han så på hvilke metoder man bruker i de ulike land for å vurdere konsekvensene av inngrepene, og hvordan planprosessene varierer. Han har tatt for seg utvalgte prosjekter og sammenlignet disse. For ikke å gape over for mye, har han sett bort fra andre viktige faktorer som kostnader og kraftforsyning.
New Zealand ligner på Norge på mange måter, blant annet at det meste av strømforsyningen kommer fra vannkraft. Men i New Zealand henter de også strøm fra vindmøller og de har store nye prosjekter på gang. Sandberg kan fortelle at det var meget interessant å se hvordan planprosessene fungerer på New Zealand. Der blir alle utbyggingsprosjekter som har konsekvenser for miljøet, behandlet i en miljørett hvor utbygger og eventuelle motstandere presenterer sin sak. Tre jurister avgjør saken og utfallet kan ikke ankes. I Norge vil eventuelle tvister kunne ende på regjeringsbordet, som for eksempel Alta-saken og det mer aktuelle prosjektet med kraftledninger over Hardangerfjorden.
På New Zealand er gode metoder og verktøy for visualisering av nye prosjekter helt sentralt for at miljøretten skal kunne ta riktige beslutninger. Det har ført til at private firmaer har nådd langt i å lage nesten 100% korrekte visualiseringer av de planlagte prosjektene.
I California studerte Sandberg et av verdens største vindmølleprosjekter utenfor San Francisco med mye mindre og spinklere turbiner enn det vi er vant til å se i Europa.
Kraftledninger og vindmøller på land og til havs, Workington, nord-vest England
Foto: Ole Rømer Sandberg
I Storbritania studerte han nye og planlagte vindmølleprosjekter inntil en nasjonalpark, i urbane strøk og ute til havs. Her er de langt fremme med forskning og utvikling av metoder for å vise i hvilken grad et landskap visuelt sett kan tåle store inngrep.
Vindmøller på grensen til Lake District nasjonalpark i England
Foto: Ole Rømer Sandberg
Sandberg arbeider nå med å samle og publisere materialet fra reisen. Hva gjelder menigmanns holdninger til vindmøller har han ikke foretatt noen vitenskapelig undersøkelse, men inntrykket hans er at ingen er likegyldige til spørsmålet. Enten misliker de det sterkt eller så synes de det er spennende og positivt. Det virker også som få personer trives med å ha store vindmøller nær seg, men dersom vindmøllene er lenger unna, er det lettere å leve med dem.
Små og gjennomsiktige vindmøller fra et av verdens største vindmølleprosjekter, utenfor San Francisco, USA
Foto: Ole Rømer Sandberg
