Landskapsplanlegging
Virkelig helse i virtuelt landskap
Elin Judit Straumsvåg/Trond Solem
Vi vet at kontakt med naturen er bra for helsa. Nå skal helseeffektene studeres nærmere i et virtuelt studio. - Vi vil forske på hvilke faktorer som er de største positive påvirkerne på menneskers helse, sier professor Gary Fry.
Gary Fry ser fram til å ta i bruk virtuelt studio i forskningen.
Foto: Elin Judit Straumsvåg
UMB har nylig startet en helsesatsing innen tre områder: helse og mat, helse og utvikling og natur, helse og livskvalitet. I den siste gruppen finner vi kompetansen til Institutt for landskapsplanlegging, som snart får et nytt redskap til forskningen: et virtuelt studio.
Naturens hjerterytme Undersøkelser av hjerterytme, og andre objektive, fysiologiske og målbare funn viser positive sammenhenger mellom natureksponering og helsetilstand. Opplevelsen av egen helse og livskvalitet påvirkes positivt.
Hjerterytmen endres, og følelsen av velvære stiger ved å se på naturbilder, et fint naturlandskap, eller ved å gå gjennom en park eller grønn lunge i et urbant miljø.
Forskere ved UMB skal nå vise hvor helsebringende det er for samfunnet og for den enkelte å ta del i naturopplevelser. Sannsynligvis er det er rett og slett god samfunnsøkonomi å satse på et funksjonelt og vakkert utemiljø.
Virtuell virkelighet – virkelig helse Helseeffektene skal blant annet måles ved hjelp av virtuell virkelighet. Snart kan professor Gary Fry og hans medforskere studere fysiologiske og psykologiske virkninger på mennesket ved eksponering for ulike landskap og miljøer.
I et virtuelt studio skal forsøk vise hvordan vi reagerer på ulike miljøstimuli. I gjentagbare og kontrollerte forsøk skal forskerne føre bevis for det man i dag mer ser konturene av:
Mennesker reagerer fysisk og psykisk på omgivelsene de utsettes for – og vi reagerer med én gang. Hvor lenge effekten varer, skal det forskes på.
- Hva som overrasket meg mest? At forskjellen mellom "å være i" naturen og å eksponeres for naturen via bilder, ikke var større, sier Gary Fry, som allikevel ikke er redd for at bilder og film vil føre til mindre satsning på helsefremmende uterom.
Ny kompetanse Stipendiat og medlem av forskergruppen, Mari Sundli Tveit, understreker det tverrfaglige aspektet i satsingen.
- Institutt for landskapsplanlegging har høy kompetanse på landskapsanalyse og kunnskap om landskapselementer som oppfattes som vakre.
- Psykologene trenger den kunnskapen for å forske på hvilke faktorer som er viktige for folks helse og livskvalitet, og i dette faglige skjæringspunktet skapes ny kompetanse, sier hun.
Det meste av denne artikkelen er del en lengre artikkel publisert på
Forskning.no
Oppdatert: 08.09.08
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn: