Digitale tider

Trond Solem

Elevene skal kunne uttrykke seg skriftlig, muntlig og digitalt, sies det i Kunnskapsløftet. ”Lærende nettverk” kalles hovedsatsingen for digital kompetanse i skolene, der UMBs lærerutdanning samarbeider med skoler i Follo og Akershus.

Da Hans Erik Lefdal kom fra det private næringsliv til sjef for lærerutdanningen ved UMB i 1999, tok han med seg entusiasmen for bruk av dataverktøy (heretter kalt ”digitale verktøy”). Opprettelsen og driften av en web-server som kursportal gjorde noe med kompetansen og motivasjonen hos staben. Snart var videokonferanser med selvutviklede tekniske løsninger en del av lærerutdanningen på UMB.

- Vi utviklet ”streaming video” (en server sender ut videosignalene). Synkrone nettsamlinger med lyd, bilde og chat ble integrert i læringsplattformen. 30-40 studenter kunne samarbeide på nettet over hele dager, forteller Lefdal.

Follo-nettverk
Han var ikke den første entusiasten . Folk på daværende Norges landbrukshøgskole var tidlig ute med bruk av nettverksløsninger og internett gjennom det selvutviklede ”Ås-nett” (ca.1989-99).

Allerede tidlig på 60-tallet brukte forskere på Ås datamaskiner for å behandle store mengder av forskningsdata (blant annet i utviklingen av Jarlsbergosten). Den gangen var maskinene svære som rom.

For digitale verktøy innen utdanning i Norge var satsingen fram til 2004 nasjonal og ”toppstyrt”. Deretter har den i høyere grad vært styrt av den enkelt skole. I 2005 kom ”Lærende nettverk” som et nytt og kraftigere virkemiddel: et universitet eller en høgskole i en region går sammen i nettverk med cirka 10 lokale skoler. Det er omtrent 30 slike nettverk på landsbasis.

- Vi har en veilederrolle for Follo-regionen, mens iverksettingen av tiltakene skjer ute i skolene, forteller nettverksleder Erik Knain ved UMB.

Søker balanse
- På 80- og deler av 90- tallet hersket teknologi-optimismen; bare vi hadde datamaskiner og utstyr nok ville alt gå bra. I lærende nettverk knyttet til UMB mellom 2004 og 2006 gikk fokuset over på pedagogisk utvikling og læringsstrategi. Fra 2006 til 2008 er det igjen mer fokus på de digitale verktøyene i seg selv i vårt nettverk. Vi leter etter en balanse, sier Erik Knain.

Naturfagklassen vi besøker på Ski videregående skole ser ikke ut til å være fjernt fra den. Ingen av elevene kunne tenke seg en skolehverdag uten PC eller grafisk kalkulator. Nå gjør de siste finpuss etter to ukers intens jobbing med å lage videoer som skal kunne brukes som undervisning på ungdomsskolenivå.

- Gøy og fin avveksling, selv om tidsfristene ble korte og det har vært mye å gjøre, var gjennomgangstonen hos elevene. Klassen med 28 elever har seks naturfag-videoer klare, som naturligvis tar for seg aktuelle temaer i tiden (som global oppvarming).

Deres lærer Bente Klevenberg forteller at videoen skal konkurrere i kategorien ”dokumentar” når skolen snart avholder sin store videokonkurranse. Det er tre andre kategorier også – video og digital film har blitt en populær form for læring på Ski videregående.

Det er meningen at de lokale skolene skal skifte på som medlemmer av ”lærende nettverk”, men Ski v.g. tar en runde til.
- Vi skal fortsette med å lage videoer i naturfag, men i år jobber vi tverrfaglig sammen med norsk-faget gjennom bruk av multimedia-tekster (andre media integreres i tekstene), forteller adjunkt og video-entusiast Klevenberg. Hun legger til at multimedia i norsk er en del av den nye læreplanen.

Mer reflekterte
Én ting er at de fleste jobber i dag krever data-kompetanse – verken skoleelever eller andre slipper unna digitaliseringen av samfunnets systemer. Men gir digitale verktøy også bedre læring?

- Erfaringene er flertydige, avhengig av omstendighetene. Vi får også noen nye problemer, men jeg tror vi kan si at bruken av digitale verktøy i skolen har gjort elevene mer reflekterte, at de er flinkere til å drøfte og argumentere, sier Erik Knain.

Lærer-studenten Hege Reiling har nok interessante svar på samme spørsmål når hun leverer sin masteroppgave ved UMB til våren. Grunnlaget for den er blant annet intervjuer med matematikk-lærere om deres holdning til digitale verktøy i undervisningen.

- Mitt inntrykk er at digitale verktøy brukes generelt mer i skrivende fag enn i matematikk, men de gir uansett variasjonsmuligheter og avveksling, sier Reiling, som selv underviser i matematikk ved Kirkeparken videregående skole i Moss.

- Det er jo også mange fristelser med PC og internett. Det er viktig å vite hva man vil bruke digitale verktøy til i undervisningen, ikke bare bruke dem for å bruke dem, er rådet fra Hege Reiling.

Oppdatert: 02.11.11
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for matematiske realfag og teknologi

Postboks 5003
1432 Ås.
Besøksadresse: Drøbakveien 31
Tlf.: 64 96 54 00, sentralbord UMB er 64 96 50 00
Faks: 64 96 54 01
Epost: imt@umb.no

Relasjoner til saken

FAKTA:

Lærende nettverk
- Nasjonalt virkemiddel for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling i skolene. Samarbeid i nettverk skal stimulere skole og lærerutdanning til å drive IKT-basert utviklingsarbeid.
- 11 skoler i Follo og Akershus var med i skoleårene 2004-2006 og 9 skoler 2006 - 2008 med UMB som veiledningsinstitusjon.
- UMBs evaluering for 2005/2006 viser at skolene i betydelig grad har nådd målene de satte seg, men at det ut fra intensjonen har vært for lite samarbeid mellom skolene.

Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB
- En av de eldste lærerutdanningene i Norge med start på 60-tallet
- Utdanner lærere i innenfor to studieretninger: praktisk-pedagogisk utdanning i realfag og naturbruksfag og lektorutdanning naturvitenskapelige fag.