Andreas Flø skal ta doktorgrad på data fra intelligent kamerateknologi. Dette verktøyet er godt egnet til forskning og kontroll innen matindustrien. Andreas har sett seg ut fisk som ett av arbeidsområdene.
Andreas Flø
Foto: kjersti Sørlie Rimer
Billedanalyse - utvikling fra da Vinci til elektromikroskopet Billedanalyse fikk ny betydning etter at Leonardo da Vinci (1452-1519) hadde sitt virke. Han viste omverdenen hvilken betydning en nesten vitenskapelig komposisjon har for maleriets totale uttrykk. da Vinci var et universalgeni. I tillegg til å tegne og male var han en dyktig ingeniør, som lagde tegninger til utstyr som lå langt forut for hans tid. Han var også en dyktig dikter og musiker og han syslet med anatomi, fysiologi, fysikk, mekanikk, astronomi, geologi og fysiologi.
Hvordan kan vi knytte dette til dagens billedanalyse? Andreas Flø har mange og gode svar på dette. Han forteller at ved billedanalyse tar man utgangspunkt i ulike mål. Man kan telle antall punkter, man kan måle vinkler og trekke linjer og finne forhold i mellom linjer og vinkler. Dette er akkurat det samme som malere, og da særlig da Vinci, la stor vekt på i bildets komposisjon.
Konstruksjon og komposisjon, en matematisk sammenheng
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Flø legger til at utviklingen har tatt lang tid, men at det i de siste tiårene har skjedd utrolig mye. For 500 år siden ble analysen utført på papir, med måleverktøy og konstruktørens øyne som hovedingredienser. På 1800-tallet kom fotografiet, og menneskeheten fikk et øye som kunne plukke en bit av historien og feste den til papir. Etter hvert kom filmapparatet og levende bilder ble et faktum. Med datamaskinens inntog kom digitalkameraet og etter dette har utviklingen eksplodert.
Doktorgrad Andreas har som mål å bruke dagens teknologi på nye felter. Han forteller at man i lang tid har kunnet studere bilder todimensjonalt. Nå er den 3-dimmensjonale verden mer aktuell, både i japanske roboter, filmindustri og i dataspill. Maskinsyn gir uante muligheter.
Andreas Flø
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
For å få 3-dimensjonal effekt må man ha to kameraer. Det vil si at bildet/filmen må tas med to ”øyne”. Dette gjør at man ut fra bildet ser så mye av objektet at man lett kan beregne volumet. Dette gir uante muligheter i industrien, spesielt innenfor matproduksjon. I sin oppgave vil han jobbe med måling av fisk ved hjelp av 3-dimensjonale bilder.
Andreas Flø er ansatt som overingeniør ved IMT, men har etter hvert blitt trukket mer og mer inn i undervisningen. Hans kompetanse er bred og spennende og dekker flere fagfelt. Det er derfor viktig for forskningen ved instituttet at hans vitenskapelige kompetanse bygges opp.
Andreas Flø¸ med høyhastighetskamera
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
